Siden jeg som 9-åring oppdaget Bruce Springsteen for aller første gang, har jeg vært en svoren fans. Dette er nå mer enn 25 år siden og interessen har holdt seg like høy gjennom alle disse årene.

Jeg har opplevd mange store Springsteen øyeblikk over hele Europa. Men i alle disse årene har den store drømmen vært å reise over til USA og få oppleve Bruce Springsteen på hjemmebane. Spesielt Madison Square Garden, som ligger i hjertet av Manhatten i New York, har en magisk klang når det kommer til Springsteen konserter.

MSG sett fra hotell rommet mitt


Gleden var derfor veldig stor når jeg endelig satt med to konsertbilletter til Bruce Springsteen And The E Street Band i ærverdige Madison Square Garden. Og ikke nok med at jeg skulle på to konserter i rockens storstue, men det skulle også spilles to helt unike konserter i løpet av disse to kveldene.
I løpet av høstens konserter i USA, har Bruce og bandet valgt å spille hele albumer inne i konsertene. Frem til New York konsertene var det albumene ”Born To Run”, Darkness On The Edge Of Town” og ”Born In The USA” som hadde blitt spilt. Resten av konsertene på turneen ble tidlig annonsert at disse også ville inneholde komplette albumspillinger.

Når det gjaldt konsertene i Madison Square Garden og i Buffalo ble det ikke annonsert noen albumspillinger samtidig med de andre. Dette kunne tyde på at noe spesielt var planlagt for disse spillingene. Og det stemte til de grader. Jeg gikk ut på forhånd og sa at jeg hadde et håp om å få ”The River” albumet, fordelt på to kvelder. Dette på grunn av at albumet inneholder 20 låter og mest sannsynlig ville være for langt til å bli spilt på en kveld. Samtidig ønsket jeg også å få høre ”New York City Serenade” live i Manhatten. Det hadde vært noe å skrive hjem om…

 
Madison Square Garden

Man kan bare forestille seg hvilke følelser som gikk gjennom kroppen min da det ble offentliggjort at ”The Wild, The Innocent And The E Street Shuffle”, med låten ”New York City Serenade”, skulle spilles den første av de to kveldene i MSG. Og ikke nok med det… Hele ”The River” skulle spilles den andre kvelden. Så tenk dere hvilke forventninger jeg satt inne med da jeg satte nesen mot USA den 6. november.

En annen drøm som jeg har hatt alle disse årene som Springsteen fan, er å få se alle de stedene som er blitt legendariske innen Springsteen miljøet. Det å kunne sitte i en bil og fritt cruise fra sted til sted og bare sluke inntrykkene fra det ene Springsteen stedet til det andre, var en drøm som ble virkelig på denne turen.

Leibilen vi brukte i New Jersey

I løpet av sommeren har det blitt noen flotte Springsteen konserter og opplevelser på veien. Det ble tre konserter i Skandinavia med en i Stockholm og to i Bergen. Jeg fikk også med meg begge de fantastiske konsertene i Dublin. Men sommerens høydepunkt var den fantastiske konserten i Benidorm. Her var det en atmosfære og stemning man lenge skal lete etter.

Men, med de forhåpningene jeg hadde til de to konsertene i New York, så regnet jeg med at disse to ville bli årets høydepunkt, eller kanskje tidenes høydepunkt. Og jeg fikk til de grader rett i den antagelsen.

Konsert i MSG (7/11-09)

Jeg må også få sagt hvor heldig jeg er som har en så snill kone som lar meg få lov til å dyrke denne fantastiske hobbyen, eller kanskje besettelsen er et bedre ord . Det er ikke en selvfølge å kunne reise verden rundt for å oppleve konserter som for mange virker som helt galskap. Men jeg er vel ganske sikker på at dere som leser dette ikke ser på dette som noe galskap . Eller hva? Hehehe...

Fredag den 6. november var dagen da vi skulle reise til USA. Med meg på reisen var også min søster Brith og min gode venninne Jorunn, som jeg har kjent et par års tid. Ellers reiste vi også sammen med Marit, som var sammen med oss meste parten av oppholdet.
Alle vi fire dro sammen fra Gardermoen, via Düsseldorf, til USA. Dessverre hadde Marit retur billett på mandag slik at hun ikke fikk blitt med på pilegrimsferden til Asbury Park og omegn. Men Marit, du får trøste deg med bildene fra turen .

 
Sightseeing i NYC

Etter en lang flytur til USA, landet vi i New York ved halv tre tiden på fredagen. Deretter var det å ta en taxi til Madison Square Garden, hvor vi hadde et hotell som kun lå et steinkast fra arenaen. Dette var veldig praktisk med tanke på at også jernbanestasjonen lå i det samme bygget som MSG. Her var også knutepunktet for t-banen som vi brukte for å ta oss rundt om i New York.

Fredags kvelden bestemte vi oss for å bruke til å oppleve Manhatten Skyline, med all den fantastiske lyssettingen som kan skues på kveldstid, fra Brooklyn Bridge. Dette er et helt utrolig skue som ikke kan sammenlignes med å ta turen på dagtid.

Manhatten skyline, sett fra Brooklyn Bridge

Siden vi hadde nummererte billetter kunne vi benytte oss av dagene til å oppleve mye av det NYC hadde å tilby. Vi besøkte de kjente stedene som Empire State Building, Frihetsgudinnen, Ground Zero, Central Park, Times Square, China Town og mer. Solen skinte fra skyfri himmel og på søndagen kom det en varmebølge inn over New York og New Jersey. Dette medførte at temperaturen steg til godt over 20 grader. Så det var en fantastisk setting vi hadde mens vi ruslet rundt i NYC.

Vi var også stadig innom Madison Square Garden for å sjekke stemningen. Det er ikke helt det samme her som det er i Europa, hvor folk camper utenfor for å få best mulig plass foran scenen. Det var tilløp til litt i kø i forbindelse med kjøp av uhentede billetter og i forkant av lotteritrekningen.

I denne forbindelsen traff vi også utrolig mange nordmenn som hadde tatt den samme turen som oss. Det er alltid artig å treffe igjen kjentfolk som man som regel treffer igjen på konserter i Europa. Det var også moro å treffe folk man kun hadde hatt kontakt med via mail og diverse forum-sider. Spesielt etter konsertene var det utrolig artig å dele opplevelsene med hverandre. Det var en unison enighet om at dette var noe av det største man kan oppleve som Springsteen fan.

Utenfor hovedinngangen til MSG

Jeg vil ikke gå nærmere inn på konsertene her, siden jeg har skrevet om dette under konsertene på nyhetssiden. Men jeg kan kort oppsummere opplevelsene med at det var en helt magisk stemning i MSG under disse to konsertene. Publikum forstod at de var med på noe helt utrolig og de reagerte på det, noe som igjen oppmuntret Bruce og bandet til å overgå seg selv. Med andre ord var dette helt fantastisk. Helt fantastisk!

 
Fremme i Bruce-land

Mandag morgen dro vi med morgentoget til Asbury Park, hvor vi skulle være i to dager. Vi bodde på Berkeley Hotell, noe som kan minne veldig mye om hotellet i ”Ondskapens hotell” The Shining” med Jack Nickolson. Men dette var et luksus hotell med de flotte suitene. Og det beste var at det nesten ikke kostet noe som helst utenfor sesongen. Fra hotellrommet hadde vi utsikt over stranden og boardwalken ved Convention Hall.

 
Berkeley Hotel, nabo til boardwalken

Fra jernbanestasjonen gikk vi forbi flere kjente steder som man kun har lest og sett på diverse dokumentarer om Springsteen. Her hadde vi Casino og Empress Hotell, hvor blant annet Springsteen poserer foran på coveret til singlen ”Hungry Heart”.

Casino på "enden" av boardwalken

And the boys from the casino dance with their
shirts open like Latin lovers

Videre kunne man skue over mot Stone Pony og Wonder Bar, som vi også besøkte senere på kvelden. På Wonder Bar traff vi ei venninne av Bruce, som heter Bettie. Hun viste oss rundt i baren som kan sees på videoen til ”One Step Up”.
I utstillingsmonteret var det mange gjenstander som inneholdt mange Springsteen historier. Her var også Springsteen-statuen som Göran lagde i forbindelse med Springsteens besøk i Bergen. Denne skulle hun overbringe til Bruce neste gang Bruce stakk innom.

Wonder Bar


Brith og Jorunn foran Stone Pony

Videre på Boardwalken var den kjente spåboden til Madam Marie, som ble udødliggjort i ”Sandy” fra 1973; ” Well the cops finally busted Madame Marie for tellin' fortunes better than they do”.

Madam Marie's berømte spåbod

Inne i midt-hallen i Paramount Theatre og Convention Hall var det flere suvenirbutikker som hadde masse Springsteen effekter. Her kunne fort dollaren få vinger å fly på om man ikke hadde jerndisiplin.

Paramount Theatre og Convention Hall (til høyre)

 

Vi bestemt oss for å sette av mandagen til å leie en bil for å kjøre rundt i Bruce-land.

På forhånd hadde jeg plottet inn de stedene som vi måtte besøke slik at alt var klart i det vi skulle begynne reisen. Men nedturen holdt på bli stor da vi oppdaget at leiebilfirmaet i Asbury Park ikke hadde GPS.
Akkurat der og da så jeg for meg at drømmen om å få oppleve de stedene jeg hadde plottet inn gikk i vasken. Kanskje ville vi ha funnet frem til noen av dem, men ikke alle sammen. Damen som betjente oss forstod at dette betydde mye for oss og ringte et konkurrerende firma. Hun sjekket om de hadde GPS. Etter mye om og men fant det andre firmaet ut at de kunne skaffe dette til oss, men dette var visst ikke vanlig utstyr i bilene. Hallo, vi snakker om en GPS!
Men uansett, det var virkelig god service og de gjorde alt de kunne for å hjelpe oss. Og etter et kvarters tid dukket det jommen opp en GPS også. Dermed ble vi hentet av det andre firmaet og kjørt til dem hvor vi fikk leid en bil med GPS. Dermed var alt klappet og klart for pilegrimsreisen .

 
Utenfor barndomshjemmet til Bruce i Freehold

Vi satte nesen mot Freehold for å se på huset hvor Bruce bodde i fra han var fem år. Huset ligger i 39 ½ Institute Street. Dette er også stedet hvor Bruce er avbildet utenfor coveret på singlen til ”My Hometown”. Det var også en artig opplevelse å kjøre gjennom hovedgata i småbyen Freehold og se alle bygningene som Bruce så ofte omtaler i sangene sine. Spesielt stedene i låten ”My Hometown”, er veldig fremtredende her.

Federici Pizza i Freehold

Vi stoppet også innom ”Federici Pizza” for å spise lunch. Dette er Springsteens favoritt pizza spisested fra barndommen. Det er heller ikke uvanlig at han den dag i dag stikker innom dette stedet. Federici Pizza er veldig trivelig sted med god mat.

Neste mål på turen var Bruce’s hjemsted i Rumson. I det vi begynte å nærme oss Belleveu, forstod vi raskt at vi hadde kommet til et strøk hvor de som bor her tjente litt mer enn det jeg gjør .
Uansett hvor vi kjørte, så dukket det opp utrolige flotte villaer. Tomtene til disse boligene kunne ha rommet flerfoldige fotballbaner og husene overgikk hverandre i utforming og størrelse. Etter å ha passert mange av disse flotte villaene kom vi frem til Rumson Country Day School, hvor Bruce har holdt mange Benefit konserter. Denne skolen ligger rett over veien hvor Bruce Springsteen bor.

Jorunn utenfor porten til Springsteens hus i Rumson

Vi parkerte bilen ved siden av innkjøringen til eiendommen til Bruce og Patti. Vi hadde på forhånd hørt at dette ikke var noen god ide på grunn av det strenge vaktholdet her. Men vi tenkte at det var lettere med tilgivelse enn tillatelse, så vi parkerte bilen her og lot det stå til. Vi så verken vakter eller noen andre spennende personer, som for eksempel katta til Bruce. Vi så heller ikke noe til Bruce eller Patti, men det var nå artig å ha tatt turen innom for det .
Det var, ikke helt overraskende, et fantastisk gods han hadde. Jeg tror ikke de lider noen nød ved å bo her.

 
Huset hvor Bruce bodde mens han skrev Born To Run

Neste sted på ruten var Long Branch, stedet hvor Bruce bodde mens han skrev ”Born To Run” albumet. For å si det sånn, så tror jeg Bruce har det bedre der han bor i dag. For dette huset, som ligger i 7 ½ West End Cour, var ikke mye å skryte av. Det var gammelt og slitt og man kunne lett forstå hvordan det var å bo her på midten av 70-tallet. Det var tydelig at de to første platene til Bruce ikke hadde innbrakt så mye penger. Men dette var sikkert et sted hvor han kunne finne inspirasjon til de fantastiske beretningene i tekstene til for eksempel ”Jungleland” og ”Thunder Road”, for å nevne noen.

 
Et viktig monument blant Springsteen fans i Belmar

Etter å ha fått sugd inn inntrykkene rundt dette legendariske stedet, hvor en av tidenes største album ble til, satte vi nesen mot Asbury Park igjen. Vi kjørte gjennom byen og over broen til Belmar.
Her står det berømte ”vegskiltet” som alle Springsteen fans må ha bilde av. Spesielt med seg selv ved siden av.
Vel, jeg skiller meg vel ikke så langt fra resten av fansen. Selvfølgelig måtte jeg posere i alle mulige posisjoner ved siden av denne steinkolossen med de berømte navnene: ”10 AVE” og ”E ST”.

 
Kingsley Street fra "Something In The Night"

Med dette besøket var turen over for denne gang. Vi kjørte tilbake til Asbury Park hvor vi selvfølgelig måtte ta en rånerunde på Kingsley Street, som er gjort udødelig gjennom sangen ”Something In The Night”.

Deretter leverte vi bilen hos leiebilfirmaet og ble fraktet tilbake til hotellet vårt. Kvelden i Asbury Park gikk med til å rusle rundt i sentrum og shoppe litt Springsteen-effekter i butikkene som lå inne i Paramount Theatre.

Asbury Park, By Night


Wonder Bar

Vi avsluttet kvelden på ”Wonder Bar” hvor det lenge kun var oss, samt et par fra Irland, som nøt atmosfæren med Springsteen musikk i bakgrunn. Men etter hvert strømmet det inn en horde med fotballfans, som skulle se fotballkamp på storskjerm. Da snakker jeg ikke om god-fotballen som vi kjenner her hjemme i Europa, men den testosteronfotballen som spilles over der. Jeg er vel det man kan kalle en sportsidiot, men denne formen for brøyting og løping har vel aldri falt meg helt inn.
Med ett var Springsteen-musikken byttet ut med fotballkommentatorer og diskusjoner om quarter-backer og lignende. Da fant vi ut at det var på tide å rusle tilbake til ”The Shining”, ehh Berkeley for å få en god natt søvn før den lange reisen tilbake.

 
Brith, Jorunn og jeg tar oss en "hvil" på Wonder Bar