Rune on Broadway - 2
 
Rune on Broadway #2
Av Rune (Badlandso)


Torsdag den 15. mars var jeg igjen på tur vestover mot «The Promised Land», for å oppleve Bruce Springsteen på Broadway. Forrige gang var i november i fjor. Den gang reiste jeg med min gode venn Aron, mens denne gangen reiste jeg med min kone Inger.
Det å få oppleve Bruce Springsteen i en slik setting, nedstrippet og bunn ærlig, er en helt enorm opplevelse. Men, enda sterkere blir opplevelsen om man kan dele den med andre. Derfor var det ekstra stas at vi kunne reise begge to denne gangen og at Inger også kunne få ta del i denne gleden/galskapen. Nå har hun faktisk vært så heldig å få oppleve Bruce på en del konserter, også de tre store og kanskje mest unike turneene:
«The Ghost Of Tom Joad» i 1996, "Devils And Dust" i 2005 og nå på Broadway.

Jeg og Inger på plass i Walter Kerr Theatre (16/3-18)

Foto: Rune

Vi var på forstillingen den 16. mars, som for øvrig var på min bursdag og kanskje tidenes bursdagsfeiring for min del. Dette var den 92. forestillingen så langt på «Springsteen on Broadway». Det skal totalt holdes 155 forestillinger på Broadway og det hele avsluttes den 30. juni senere i år.

Som nevnt var jeg også på dette showet i november og det er faktisk det samme showet som går kveld etter kveld, uke etter uke, måned etter måned. Man kan derfor spørre seg selv hvorfor man reiser over en gang til for å se noe man har sett tidligere. Det er faktisk et ganske interessant spørsmål og det enkleste svaret er sikkert «Galskap». Jeg velger å kalle det en sunn galskap, men det er så mye mer enn kun dette. Det er noe spesielt med det å dra på en Springsteen forestilling. Det være seg en rocke konsert med 80.000 tilskuere, eller som dette, en intim forestilling med et tilskuertall under 1000 personer, og bare være til stede og suge til seg den energien og det magiske man får servert av mannen der oppe.

Walter Kerr, 40 minutter før showstart

Foto: Rune

Jeg tør påstå at Bruce Springsteen er unik som entertainer og at det ikke finnes mange av hans kaliber ute i musikkindustrien i dag. Den evnen han har til å fortelle gode historier har vi kjent til fra hans lange karriere. Men denne gangen tar han det hele til nye høyder. Han forteller historiene fra livet sitt på en utrolig fengende og innlevelsesrik måte, som gjør at du suges inn i fortellingene. Og når jeg i tillegg legger til den musikalske siden, som er helt uten sidestykke, er det ikke noe rart at man plutselig befinner seg på Walter Kerr Theatre for andre gang. Man bare vil oppleve dette på nytt og på nytt og på nytt…

Teateret er igjen klar for en magisk aften med sjefen


Foto: Rune

Under forestillingene spiller Bruce stort sett de samme femten låtene gang på gang, med unntak av når Patti er fraværende, noe hun heldigvis ikke har vært for ofte. Jeg synes hun legger til en nydelig nyanse med sin tilstedeværelse som passer dette showet utmerket.
Vi får servert de samme historiene før de samme låtene som spilles i den samme rekkefølgen. Men! Og det er stort Men her. Det var likevel en merkbar forskjell fra forestillingen i november og den jeg var på nå. For det første ble historiene kortet ned noen steder, mens andre steder var det lagt til litt ekstra. Dette er sikkert noe han har funne ut underveis, om hva som fungerer bedre hvis det blir fortalt på en annen måte enn tidligere. Men det som slo meg sterkest er hvordan historiene ble lagt frem. Nå var det lagt til noen korte pauser mellom setningene, der det behøvdes, for sterkere å få frem poengene. Dermed fikk også publikumet bedre tid til å respondere på det som ble sagt og historiene ble med ett mye mer levende og fyldigere. 

En liten stemningsrapport fra kvelden 16. mars 2018

Video: Rune

En annen tings som ikke ble presentert under min forrige forestilling var et viktig element som angikk hans mor Adele. I forkant av låten «The Wish», som for øvrig er en kjærlighetserklæring fra Bruce til sin mor, forteller han om sin oppvekst med en kjær og nær mor som var tilstede under hele barndommen. Hun var selve stammen i livet hans og en person han både så og ser veldig opp til. Vi blir innlemmet i en varm historie om hvordan moren tok alle arbeidsoppgaver særdeles høytidelig. Det kunne være alt fra å sørge for at Bruce kom seg på skolen, noe som ikke alltid var like lett – her fikk vi flere latterfulle historier, til hvordan hun aldri var borte fra jobben som hun hadde jobbet hele livet.
Alt dette var kjent fra forrige gang jeg var der, men avslutningen på beretningen om morens historie kom overraskende på samtlige i salen. Det kom et lydhørt og medfølende sukk fra de rundt 1000 tilskuerne da han fortalte at hans mor Adele har hatt Alzheimer i sju år. Alle kjenner til denne snikende sykdommen og vet hva denne kan gjøre med et menneske og de nærmeste pårørende.
Selve låten «The Wish» fikk en helt annen mening for meg og spesielt strofen «I'm older, but you'll know me in a glance» fikk en ny betydning.

Patti og Bruce fremførte to låter sammen

Foto: Inger

Selve forestillingen er bygd opp rundt livet til Bruce Springsteen og løper som en rød trå gjennom hele forestillingen. Det hele starter med at han beretter om den spede begynnelsen hvor han får sin første gitar og desperat forsøker å få noe til med denne, men dessverre uten hell. Vi får ta del i oppveksten i nabolaget hvor det å forsøke og passe inn var en vanskelig ting å få til. Skolen var ikke noe for Bruce. Han ville bli rockestjerne og opptre for tusenvis av mennesker. Dermed ble vi ledet inn i kveldens åpningslåt som var «Growin’ Up».
Dette fortsatte videre i neste beretning om småbyen han vokste opp i og hvordan han hele tiden ønsket å komme seg langt unna for og starte på nytt. Men vi fikk også ta del i den vakre siden av det å vokse opp i en slik liten småby i New Jersey.  Bruce hadde nå forlatt gitaren, som han brukte under åpningsnummeret og satt seg bak pianoet. Her skapte han en fortryllende atmosfære mens hans fortalte historien som ledet inn i en nydelig versjon av «My Hometown».

Springsteen on Broadway - 16/3-18


Foto: Rune

Etter dette fikk vi en litt dyster fortelling om Douglas, faren til Bruce, og alt han hadde å stri med. Selv om hoved essensen var tragisk, klarte han likevel å flette inn flere humorinnslag som fikk salen til å bryte ut i latter mange ganger. Spesielt artig var historien der Adele kommanderte Bruce inn i den lokale baren for å hente hjem faren. Man kan tenke seg hvor ydmykende det var for Douglas å se en ung Bruce komme inn i de voksnes verden – et sted hvor ingen unger hørte hjemme. Men en ting som var enda pinligere, var at denne «ung-jyplingen» fortalte faren, slik at alle kunne høre det, at «Mamma har sagt at du skal hjem». En helt utrolig fengende historie, men likevel så tragisk. Denne historien førte inn i en naken og vakker versjon av «My Father’s House», hvor Bruce spilte munnspill og gitar. Deretter fikk vi servert den vakre historien om moren som jeg nevnte tidligere.

Springsteen On Broadway varte i to timer og 15 minutter

Foto: Rune

Midtpartiet handlet om tenåringstiden og de første årene som voksen. Her fikk vi beretningen om reisen over til Vestkysten hvor Bruce og gjengen ønsket å forsøke lykken. Det var ikke så enkelt når de hadde en tidsfrist å nå og dermed måtte kjøre kontinuerlig for å rekke dette. Problemet var at Bruce ikke hadde førerkort men likevel måtte være med på å dele på og kjøre bilen. Det gikk for så vidt greit så lenge han ikke behøvde å starte bilen i første gir, men heller overta kjøringen mens bilen var i fart. Kunsten var da å ikke stoppe men hele tiden holde bilen i fart. Sangene som ble fremført her var selvfølgelig «Thunder Road» og «The Promised Land».

Vi fikk også historien om opptaket til Vietnamkrigen som de klarte å feile slik at de slapp å tjenestegjøre i krigen. Refleksjonen i denne historien var hva som skjedde med de som tok plassene til de som lurte seg unna. Bruce fortalte historier om kamerater som dro til Vietnam og aldri kom tilbake. Dette var helt klart en av kveldene sterkeste øyeblikk.
«Born In The USA» ble fremført så naken og følsom som låten opprinnelig var tiltenkt. Her forsvinner alle tanker om patriotisme, som så mange har misforstått gjennom å høre på studioversjonen, og man får virkelig føle hva låten handler om – krigens råskap og at det er ingen som kommer hjem som vinnere.

Patti og Bruce takker for enda en legandarisk aften

Foto: Rune

De tre neste låtene handler om kjærlighet. Først ut var kjærligheten til bandet som har fulgt Springsteen gjennom så og si hele karrieren. Men spesielt Clarence Clemons fikk en sentral rolle her. Vi får den vakre historien om et vennskap som gikk langt over det man forbinder med dette. De var to sjelsfrender som stod i bresjen for hverandre. «Tenth Avenue Freeze-out» ble fremført bak pianoet og det var en helt utrolig versjon av låten vi fikk av Bruce denne kvelden.
Bruce fortsatte kjærlighetspartiet med å få Patti Scialfa frem på scenen hvor de sammen fremføre «Tougher Than The Rest» og «Brilliant Disguise». Også her var det varme og kjærlige ord som ble fortalt om hvordan de møttes og hva Patti betyr for han.

Deretter fulgte «Long Walk Home» og «The Rising», rett etter hverandre uten monolog mellom låtene. «The Rising» har nå fått en ny musikals drakt og jeg må si at den kledde låten helt fortreffelig. En nydelig melodi som pakket inn den skjøre låten på en helt utrolig måte.

Bruce tar seg tid til en prat med fansen etter forestillingen

Foto: Rune


Så var det tid for håp og forventninger. Selv om det ser mørkt ut er det fortsatt håp. Som Bruce sa «Fremtiden er enda ikke skrevet og hvis alt ser svart ut, knyt skolissene og ta på rockeskoene».  Dermed ble «Dancing In The Dark» og «Land Of Hope And Dreams” fremført uten pause mellom låtene. Førstnevnte låt gled rett in i den andre som om det skulle være en og samme låt.

Det hele ble avsluttet med «Born To Run», hvor Bruce takket for den lange reisen og at vi må ta vare på hverandre.

Patti vinker farvel til oss etter forestillingen

Foto: Rune

Dette har uten tvil vært en helt utrolig reise for min del. Jeg har vært så heldig å få oppleve Bruce hele to ganger på denne turneen med fem måneders mellomrom. Som jeg har nevnt tidligere er basisen den samme under hele «Springsteen on Broadway», men likevel er det markante forskjeller fra showet i november og den i mars.
En annen sak jeg må fremheve er hvor sterk og klar stemmen til Bruce var under showet. Flere ganger under fremførelsen av låtene gikk han vekk fra mikrofonen og sang uten lydforsterkning. En utrolig bra effekt og noe som kun vil fungere i en så liten sal. Dette lover bra med tanke på fremtidige turneer, som jeg er sikker på at vi vil få oppleve med Bruce Springsteen.

Låtene som ble spilt under forstillingen var disse 15:
01. Growin' Up
02. My Hometown
03. My Father's House
04. The Wish
05. Thunder Road
06. The Promised Land
07. Born in the U.S.A.
08. Tenth Avenue Freeze-Out
09. Tougher Than the Rest (med Patti Scialfa)
10. Brilliant Disguise (med Patti Scialfa)
11. The Rising (premiere)
12. Long Walk Home
13. Dancing In The Dark
14. Land of Hope and Dreams
15. Born to Run


Billetter til Broadway - faktisk ikke vanskelig (oppdatert)!
Jeg vet det er mange av dere Springsteen fans i Norge som gjerne skulle ha reist over for å overvære en eller flere forestillinger, men som ikke har fått tak i billetter. Fortvil ikke! Det er relativt enkelt å kjøpe billetter i New York.
Det virker som om det er litt lettere å få kjøpt billetter nå enn det det var før jul. Dette kan ha sammenheng med at forestillingene har pågått over lengre tid og at de mest ivrige nå har fått sett showet. Det var i hvert fall min oppfatning da jeg var nedover nå i mars, med tanke på at det var mindre folk i køen nå enn i november.

Bruce utenfor Walter Kerr etter forestillingen

Foto: Rune

Hver dag det er forestilling blir det lagt ut billetter som ikke er løst inn. Det kan være snakk om alt fra 4-5 billetter til 12-15 billetter. Disse blir solgt en til to timer før selve showet starter. Man kan kun kjøpe en billett per person og prisene ligger fra 500 til 800 dollar stykket. Men dette er helt tilfeldig. Man vet ikke hvilke billetter som blir solgt først. Ønsker man for eksempel ikke å bruke 800 dollar på en billett, kan man ikke takke nei og gå for den neste billetten som legges ut. Da må man ut av køen og stelle seg bakerst og håpe at det ikke er tomt når det igjen er din tur. Stiller man seg opp i køen rundt klokken 12 den samme dagen som showet er, er man nesten garantert å få tilbud om å kjøpe en billett. Så her er det gode muligheter til å skaffe seg en billett til denne magiske forestillingen.

Ta gjerne kontakt med meg angående spørsmål om dette.

 
  Copyright Badlandso (mars-2007)