7. august 2025 Bruce Springsteen Archives and Center for American Music (6/9-25)
Bruce Springsteen markerte 50-årsjubileet for albumet "Born to Run" med en kort opptreden under et arrangement ved Monmouth University i West Long Branch, New Jersey. Arrangementet ble holdt av Bruce Springsteen Archives and Center for American Music, og fant sted på Pollak Theatre i går kveld.
Kveldens "The E Street Band"
Etter å ha deltatt i et Q&A panel, gikk Bruce Springsteen på scenen sammen med både nåværende og tidligere medlemmer av "The E Street Band". Sammen fremførte de "Thunder Road" og "Born to Run" – en uventet opptreden som ble et av høydepunktene under jubileumsmarkeringen.
Denne kvelden bestod "The E Street Band" av Roy Bittan, Ernest Carter, David Sancious, Garry Tallent, Steven Van Zandt, Max Weinberg og Ed Manion.
Albumet "Born to Run", som ble utgitt i 1975, regnes som et av Springsteens mest innflytelsesrike verk. Det bidro til å etablere ham som en sentral skikkelse i amerikansk rock, og har siden blitt stående som et kulturelt referansepunkt.
Bruce Springsteen Archives and Center for American Music
Arrangementet inkluderte også samtaler og refleksjoner fra personer tilknyttet Springsteens karriere og musikkarv. Det ble lagt vekt på albumets betydning både musikalsk og samfunnsmessig, og hvordan det fortsatt berører nye generasjoner.
Markeringen ved Monmouth University var en del av et bredere arbeid for å bevare og formidle Springsteens kunstneriske arv gjennom arkivet og senteret som bærer hans navn.
6. august 2025 Historien om "Nebraska"
Nå er det endelig bekreftet at vi får en spesialutgave av «Nebraska»-boksen. For mange fans har dette vært en lenge etterlengtet drøm som nå går i oppfyllelse.
Her har jeg laget en kort oppsummering av hvorfor dette albumet har hatt en så spesiell plass i Springsteens katalog.
"Nebraska" ble utgitt 30. september 1982
I 1980 ga Bruce Springsteen ut albumet "The River". Det ble hans første dobbeltalbum, og markerte et gjennombrudd av internasjonalt format. Med låter som "Hungry Heart" og tittelsporet "The River" nådde han ut til et enda større publikum enn tidligere. Mange mente at Springsteen & The E Street Band, etter albumene "Born to Run" (1975), "Darkness on the Edge of Town" (1978) og "The River" (1980), hadde nådd sitt kunstneriske høydepunkt. Derfor var forventningene enorme da han gikk i gang med arbeidet på sitt neste prosjekt.
Springsteen spilte inn låtene hjemme
Vinteren 1981–82 befant Springsteen seg i en kreativ flom. Han skrev en rekke nye låter, mange av dem mørkere, enklere og mer preget av fortellende realisme enn tidligere. I sitt hus i Colts Neck, New Jersey, satte han opp en enkel fire-spors båndopptaker sammen med lydtekniker Mike Batlan.
Mellom september og desember 1981 spilte han inn en rekke demoer alene, kun med vokal og gitar, av og til med munnspill eller enkle tillegg. Det var i denne perioden at de første utkastene til "Nebraska"-sangene ble til. Noen av låtene finnes i flere versjoner, med små tekstlige og melodiske variasjoner. Han tok også opp sanger som "Vietnam Blues", hvor tekstfragmenter senere dukket opp i "Born in the U.S.A." og "Shut Out the Light", samt en uferdig demo kalt "Wheels Make the World Go Round".
Teac Tascom Series 144 - 4-spors kassettopptaker
Den 3. januar 1982 gikk Springsteen inn i et provisorisk hjemmestudio og spilte inn femten låter på én og samme dag. Disse opptakene, der han sang og spilte gitar samtidig, ble grunnlaget for det som skulle bli "Nebraska". Noen måneder senere la han til "My Father’s House" og "The Big Payback".
Planen var imidlertid ikke å slippe disse hjemmelagde versjonene som ferdig album. Springsteen tok med seg "The E Street Band" i studio for å spille inn materialet på nytt.
I april og mai 1982 var han i Power Station-studioet i New York, hvor han først forsøkte å gjenskape den intime stemningen fra demoene i et profesjonelt studio oppsett, men uten å lykkes. Deretter ble flere av sangene prøvd ut med fullt band. Bare fire av dem lot seg overføre til dette formatet: "Born in the U.S.A.", "Pink Cadillac", "Downbound Train" og "Child Bride" (som senere ble omarbeidet til "Working on the Highway"). Tre av disse havnet på albumet "Born in the U.S.A." i 1984, mens "Pink Cadillac" ble brukt som B-side til singelen "Dancing in the Dark".
Resten av låtene – blant dem "Atlantic City", "Highway Patrolman", "Johnny 99", "State Trooper", "Losin’ Kind" og tittelsporet "Nebraska" – mistet mye av sin nerve i bandformat, og Springsteen skjønte at magien lå i de nakne kassettopptakene.
Springsteen under hjemme-studioinnspillingene
Han ba lydtekniker Toby Scott undersøke om de hjemmelagde demoene kunne klargjøres for en offisiell utgivelse, til tross for de tekniske begrensningene. Scott klarte oppgaven, og dermed tok Springsteen det dristige valget å gi ut kassettopptakene slik de var. Albumet "Nebraska" ble utgitt 30. september 1982. Produsent var Springsteen selv, med Mike Batlan som lydtekniker. Albumet ble mastret av Dennis King ved Atlantic Studios i New York, med Bob Ludwig og Steve Marcussen som konsulenter.
"Nebraska" står som en bauta i Springsteens katalog
Resultatet ble ti nakne, mørke og intenst personlige låter, fremført kun av Springsteen. Hver sang er som en novelle om livene til mennesker i et økonomisk nedslitt USA. Vi møter vanlige arbeidere og bønder, men også småkriminelle, lovløse og massemordere. Låtene er preget av desperasjon, håpløshet og en følelse av uunngåelig tragedie. Først i avslutningssporet "Reason to Believe" skimtes et snev av håp, et ørlite lysglimt i alt mørket.
"Nebraska" fikk en blandet mottakelse da den kom, men har med årene oppnådd kultstatus. Den regnes i dag som en klassiker innen både folk og rock, og som et av de mest særegne albumene i Springsteens katalog. Albumet skiller seg markant fra forgjengerne – der de var storslåtte og banddrevne, var "Nebraska" spartansk, intimt og kompromissløst ærlig.
17. oktober er endelig ventetiden over
Rundt "Nebraska" har det lenge versert en myte om at det finnes elektriske versjoner av albumet, kjent som "Electric Nebraska". Nå er det endelig bekreftet at disse opptakene blir tilgjengelige i en samleboks kalt "Nebraska ’82: Expanded Edition", som slippes 17. oktober. Boksutgivelsen samler både de elektriske versjonene og ulike demoversjoner, og gir dermed et komplett innblikk i albumets tilblivelse.
Selv om "Nebraska" aldri fikk en egen turné, ble flere av låtene fremført under "Born in the U.S.A.-turnéen" i 1984–85. I årene etter har Springsteen ofte tatt fram sanger fra albumet i konserter, både solo og med fullt band. Sanger som "Atlantic City", "Mansion on the Hill", "Johnny 99", "Open All Night" og "Reason to Believe" har alle blitt viktige innslag i konsertrepertoaret, og gir publikum et glimt av hvordan albumet kunne ha hørtes ut i en alternativ, mer elektrisk drakt.
Nebraska Live - Electric Nebraska
Video: Rune
I ettertid fremstår "Nebraska" som et album født av tilfeldigheter, tekniske begrensninger og kompromissløse kunstneriske valg. Det kunne ha blitt en stor, banddrevet rockeplate, men ble i stedet en samling hjemmelagde demoer som fanget en helt egen stemning. Nettopp derfor står det igjen som et av de mest unike og betydningsfulle verkene i Springsteens karriere – en plate som har satt dype spor i amerikansk rockehistorie.
4. september 2025
Nebraska ’82: Expanded Edition
I år kommer julen tidlig til oss Springsteen fan.
Den 17. oktober kommer "Nebraska ’82: Expanded Edition", en boks på fem disker som gir den mest omfattende og dypgående utforskningen av Springsteens ikoniske album "Nebraska" til nå. Utgivelsen inneholder "Electric Nebraska"-sesjonene med E Street Band, sjeldne solo-opptak og uutgitte låter som "Losin’ Kind", "Child Bride", "Downbound Train", "Gun in Every Home" og "On the Prowl". I tillegg følger en nyinnspilt film hvor Springsteen fremfører "Nebraska" i sin helhet på Count Basie Theatre i New Jersey. Dette er første gang albumet fremføres komplett. Boksen avrundes med en 2025-remaster av originalalbumet.
17. oktober lanseres "The HolyGrail"
Som en smakebit er en rå trio-versjon av "Born in the U.S.A." fra april 1982 nå tilgjengelig. Springsteen beskriver lyden som «punk rockabilly» – et forsøk på å bringe "Nebraska" inn i en elektrisk verden.
"Born In The U.S.A." - Nebraska session
En uke etter boksens lansering, 24. oktober, får spillefilmen "Springsteen: Deliver Me from Nowhere" premiere på kinoer over hele verden. Filmen, basert på Warren Zanes’ bok, er regissert av Scott Cooper og har Jeremy Allen White i rollen som Bruce Springsteen og Jeremy Strong som manager Jon Landau. Det er ingen tvil om at oktober blir en begivenhetsrik Springsteen-måned.
Boksen gis ut både på "4-LP + Blu-Ray" og "4-CD + Blu-Ray".
Nebraska '82: Expanded Edition Trailer
Disk 1: Nebraska Outtakes
1. Born in the U.S.A.
2. Losin’ Kind
3. Downbound Train
4. Child Bride
5. Pink Cadillac
6. The Big Payback
7. Working on the Highway
8. On the Prowl
9. Gun in Every Home
Disk 2: Electric Nebraska
1. Nebraska
2. Atlantic City
3. Mansion on the Hill
4. Johnny 99
5. Downbound Train
6. Open All Night
7. Born in the U.S.A.
8. Reason to Believe
Disk 3: Nebraska (Count Basie Theatre, Red Bank, NJ)
1. Nebraska
2. Atlantic City
3. Mansion on the Hill
4. Johnny 99
5. Highway Patrolman
6. State Trooper
7. Used Cars
8. Open All Night
9. My Father’s House
10. Reason To Believe
Disk 4: 2025 Remaster
1. Nebraska
2. Atlantic City
3. Mansion on the Hill
4. Johnny 99
5. Highway Patrolman
6. State Trooper
7. Used Cars
8. Open All Night
9. My Father’s House
10. Reason To Believe
Disk 5 (Blu-Ray): Nebraska (Count Basie Theatre, Red Bank, NJ)
1. Nebraska
2. Atlantic City
3. Mansion on the Hill
4. Johnny 99
5. Highway Patrolman
6. State Trooper
7. Used Cars
8. Open All Night
9. My Father’s House
10. Reason To Believe
28. august 2025 Thunder Road - "Born To Run" feiringen fortsetter
I likhet med "Something In The Night", har også Thunder Road en helt spesiell plass i Springsteens katalog – ikke bare som åpningsspor på "Born To Run", men som en slags portal inn i hele Springsteens univers. Låten ble til gjennom utallige omskrivinger og musikalske justeringer, og den utviklet seg fra den tidlige versjonen Wings for Wheels til den tidløse klassikeren vi kjenner i dag.
Tittelen til låten "Thunder Road" er hentet fra denne plakaten
Navnet "Thunder Road" stammer fra en filmplakat Bruce så i en lokal kino – en 1958-film med Robert Mitchum i hovedrollen. Ironisk nok hadde han aldri sett filmen, men plakaten tente en gnist som skulle bli til en av hans mest elskede låter.
Låten gikk gjennom flere utviklingsstadier. Den første versjonen het "Wings for Wheels", og ble fremført live for første gang 5. februar 1975 på The Main Point i Pennsylvania (Hør lydopptaket fra denne konserten her). To dager senere ble den spilt igjen i Chester, og denne versjonen ble filmet. Se klippet her.
Huset Bruce bodde i under "Born To Run" perioden Foto: Rune
Underveis ble både tekst og musikk endret. Navnet på jenta i sangen var opprinnelig Angelina eller Christine, før det ble endret til Mary. En av de mest kjente tekstlinjene ble også omskrevet: fra "This is a town full of losers, and baby I was born to win" til den ikoniske avslutningen "It's a town full of losers, and I'm pulling out of here to win".
Springsteen skrev låten ved pianoet i stua si i Long Branch, New Jersey, og beskrev den senere som en invitasjon til albumets univers – en åpning mot en større verden, fylt med håp, drømmer og muligheter.
"Show a little faith, there's magic in the night" Fotomix: Rune
I videoen har jeg valgt å bruke en nedstrippet, akustisk versjon av "Thunder Road", spilt inn 18. april 1975 – den første av fem innspillinger av låten. Denne versjonen, kun med Bruce og hans stemme, fremstår som en av de mest rørende og intime tolkningene han har gjort.
For å skape kontrast og dynamikk, har jeg også inkludert klipp fra Los Angeles-konserten i 1985, under "Born In The USA"-turneen. Her fremføres låten i en mer rocka stil, men med samme sjel og intensitet. Jeg har justert hastigheten på videoen for å matche vokalen på original lydopptaket.
"Thunder Road"
Video: Rune
Videoen inneholder en blanding av egne bilder fra min reise til New Jersey i 2009, samt andre bilder funnet på nettet. For å gi det hele et nostalgisk preg, har jeg lagt på et videofilter som gir inntrykk av gammelt filmopptak – som en visuell hyllest til Springsteens tidløse uttrykk.
27. oktober 2025
Something In The Night
I år markerer vi 50-årsjubileet for Bruce Springsteens legendariske album "Born To Run", som opprinnelig ble utgitt 25. august 1975. Albumet befestet Springsteens posisjon som en av rockens største historiefortellere og la grunnlaget for hans karriere som liveartist. Samtidig som han feirer dette milepælet, er det interessant å se tilbake på låter som ikke nødvendigvis fikk sin første utgivelse på dette albumet, men som vokste fram parallelt med Springsteens kreative energi på midten av 70-tallet.
"Something In The Night" er en ballade som ble utgitt på albumet "Darkness On The Edge Of Town" i 1978. Sangen hadde også i en periode tittelen "Night Shot".
Låten ble for første gang fremført live under konserten i Monmouth Arts Center, Red Bank i New Jersey, den 1. august i 1976. Dette var under "The Lawsuit Tour", som i praksis var en bro mellom "Born To Run" og "Darkness On The Edge Of Town".
Seks konserter i Palladium, under The Lawsuit Tour i 1976
Grunnen til at turneen ble så langvarig, var den pågående rettssaken mot hans tidligere manager Mike Appel om rettighetene til låtene Springsteen skrev. Så lenge rettssaken pågikk, hadde han ikke lov til å spille inn nytt materiale i studio. Dermed ble løsningen for Bruce og bandet å reise ut på turné igjen – både for å tjene penger og for å prøve ut nye låter – inntil saken var avgjort.
Låten er å finne på "Darkness" albumet fra 1978
"Something In The Night" fikk sin live-debut 1. august 1976, en kveld som også markerte første opptreden med "The Miami Horns Quartet" på en Springsteen-konsert. De satte sitt preg på fremførelsen, som ellers var spartansk arrangert – bare blåserne, piano og orgel la et stillferdig teppe under Bruces rå og sårbare vokal.
Gjennom høsten samme år ble låten et fast innslag på alle de 25 konsertene Springsteen spilte, en rekke opptredener som kulminerte i seks intense kvelder på Palladium i New York. Her ble sangen ikke bare fremført, men stadig omformet. Springsteen slet særlig med å finne den rette tonen i det siste verset. Teksten ble skrevet om gang på gang, som om han lette etter ordene som kunne fange det han følte, men ennå ikke fullt ut hadde greid å uttrykke. Bare i løpet av de seks Palladium-konsertene prøvde han tre ulike versjoner, hver gang med små justeringer som brakte ham nærmere den endelige utgaven.
Omtale fra konsertene i Palladium Trykk HER for å få bildet i større format
Konsertene på Palladium markerte slutten på denne etappen. Etter de seks kveldene tok Bruce og bandet en lengre pause, før de igjen stod på scenen 7. februar 1977, denne gang på Palace Theatre i New York. Opptaket fra denne konserten finnes i dag i samlingen "Live Vaults – The Live Archives". Det var her publikum for første gang fikk høre den endelige versjonen av "Something In The Night" – den samme tolkningen som senere skulle finne sin plass på albumet "Darkness on the Edge of Town".
Something In The Night (1976 versjon)
Video: Rune
Opptaket jeg har brukt i videoen stammer fra 2. november 1976, den fjerde av de seks konsertene på Palladium i New York. Det var nettopp under disse kveldene at denne versjonen av Something In The Night ble fremført for aller siste gang.
Jeg har alltid hatt et spesielt forhold til akkurat denne tolkningen. Den bærer på en egen nerve, en magi som minner meg om outtake-versjonen av "Thunder Road", som jeg tidligere har laget en video av. Den enkle instrumenteringen, kombinert med de uimotståelige blåserinnslagene, traff meg rett i hjertet. For meg er det selve essensen av hva Springsteen kan skape fra en scene – en følelse av nærhet, råhet og ren musikalitet.
Til videoen har jeg brukt filmklipp fra turen min til Asbury Park i 2009. I tillegg har jeg flettet inn opptak fra Springsteens fremføring av Sandy på The Widener den 7. februar 1975.
"This song may or may not appear on this forthcoming album. There's a street down in Asbury, it's uh Kingsley Avenue and Ocean Avenue form this big oval....there's some guys' be drivin' around in that circle, this is called ´Something in the Night'...."
25. august 2025 "Born To Run" fyller 50 år i dag
I dag markerer vi 50-årsjubileet for Bruce Springsteens store gjennombrudd med albumet "Born To Run".
Utgitt den 25 august 1975, satte albumet standarden for Springsteens karakteristiske blanding av rock, poesi og amerikansk hverdagsliv. Med dette albumet etablerte han seg som en av rockens mest betydningsfulle stemmer, og "Born To Run" regnes fortsatt som et av tidenes mest ikoniske album.
Born to Run (Live at the Hammersmith Odeon, London '75)
Les historien om Bruce Springsteen og den episke reisen mot "Born to Run", som jeg postet den 16. august.
22. august 2025
"Ny låt" markerer 50 år med "Born to Run"
Bruce Springsteen markerer 50-årsjubileet for sitt legendariske album "Born to Run" med utgivelsen av den uutgitte låten "Lonely Night in the Park".
Sangen ble spilt inn under de krevende innspillingene til albumet i 1975, men ble lagt til side.
Utgivelsen gir et sjeldent glimt av en 25 år gammel Springsteen, med en rå vokalstil og tydelig samspill med "The E Street Band". Låten fremhever den ungdommelige energien som preget perioden og som bidro til å gjøre "Born to Run" til en klassiker.
"Lonely Night in the Park"
16. august 2025 Bruce Springsteen og den episke reisen mot "Born to Run"
Den 25. august i år er det nøyaktig 50 år siden det ikoniske albumet "Born to Run" ble utgitt. Historien bak utgivelsen er blitt dokumentert av Bruce Springsteen i filmen Wings for "Wheels: The Making of Born to Run", som kom ut i 2005 som en del av 30-årsjubileumsutgaven. Denne utgivelsen inneholdt en remastret versjon av albumet, dokumentaren og et video-konsertopptak fra Hammersmith Odeon i London, 1975.
Born To Run (25/8-1975)
Den 25. august 1975 ble rockehistorien forandret for alltid da Bruce Springsteen ga ut sitt tredje studioalbum, "Born to Run". Men veien dit var alt annet enn enkel. Albumet ble til under et enormt press, og turnéen som skulle promotere albumet, startet allerede før musikken var ferdig innspilt. Resultatet ble en intens og legendarisk periode som definerte Springsteens karriere og forvandlet ham fra kultfavoritt til rockeikon.
Springsteen hadde allerede gitt ut to kritikerroste album, "Greetings From Asbury Park, N.J." og "The Wild, The Innocent & The E Street Shuffle", men ingen av dem hadde solgt særlig godt. Columbia Records begynte å miste troen, og Springsteen visste at han måtte levere noe ekstraordinært. Han satte seg som mål å lage "den største rockeplaten jeg noen gang hadde hørt", og ambisjonene var skyhøye.
The Bottom Line i New York 15. august 1975
Innspillingen av "Born to Run" strakte seg over en 14-månedersperiode, fra mai 1974 til juli 1975. De første opptakene ble gjort i 914 Sound Studios i Blauvelt, New York, men Springsteens frustrasjon over det utdaterte studioet og hans egen perfeksjonisme gjorde prosessen langsom og utmattende.
Keyboardist David Sancious og trommeslager Ernest "Boom" Carter forlot bandet allerede i august 1974, lei av de krevende forholdene. Springsteen nektet å bruke studiomusikere, og sammen med manager Mike Appel la han ut en annonse i The Village Voice for å finne erstattere. Det førte til rekrutteringen av Max Weinberg på trommer og Roy Bittan på piano. Dette var musikere som skulle bli sentrale i "The E Street Band" i tiår fremover.
Annonsen som stod i The Village Voice
Rundt denne tiden sluttet også Suki Lahav seg til bandet. Hun var fiolinist og sanger, gift med lydtekniker Louis Lahav, og bidro både på turné og under innspillingen av albumet.
I mars 1975, til tross for kraftig motstand fra Appel, inviterte Springsteen musikkjournalisten Jon Landau inn i produksjonsteamet. Landau overtalte Springsteen til å forlate Blauvelt og flytte innspillingen til det langt dyrere Record Plant i Times Square, hvor lydkvaliteten var betydelig bedre. Her ble også Jimmy Iovine hentet inn som lydtekniker. Med Landau som produsent og et revitalisert band, ble store deler av det endelige albumet spilt inn i april 1975.
Den 18. april startet de med "Thunder Road", hvor Springsteen jobbet tett med Roy Bittan på piano. Han instruerte musikerne detaljert, note for note, og jobbet intenst med Clarence Clemons på saksofon for "Jungleland". Den ikoniske saksofonsoloen tok hele 16 timer å spille inn, med åtte–ni ulike opptak før lyden ble klippet og bearbeidet til perfeksjon.
"Linda Let Me Be The One" fremført live i 2014
Video: Rune
Tre dager ble brukt på "Thunder Road" og "Jungleland" alene, med baseopptak, vokal og instrumenter, mens miksing og dubbing ble utsatt til juli. Etter at "Jungleland" var ferdig 25. april, gikk de videre til "Backstreets". I begynnelsen av mai ble "She’s the One" og "Lonely Night in the Park" spilt inn, og resten av måneden ble brukt på å ferdigstille disse, samt "Night", "Linda Let Me Be the One" og "Tenth Avenue Freeze-Out". "Backstreets" ble nesten ferdig, men manglet fortsatt en bro. På den siste innspillingsdagen, 28. mai, jobbet de kun med en ny låt kalt "The Heist", som senere fikk navnet "Meeting Across the River".
Alternativ versjon av "Thunder Road"
Video: Rune
Mens albumet fortsatt var under produksjon, startet Springsteen "Born to Run"-turnéen den 20. juli 1975 i Providence, Rhode Island. Midt under turnéen dro Springsteen tilbake til studio for å legge på ekstra vokal på "She’s the One", et tydelig tegn på hvor hektisk og uferdig prosessen var.
Turnéen fungerte som en testarena for de nye låtene, og konsertene var preget av rå energi og spontanitet. Den fem netter lange konsert-serien på The Bottom Line i New York i august 1975 ble et vendepunkt. Konserten den 15. august ble sendt på radio (15 WNEW-FM) og skapte enorm oppmerksomhet. Springsteen begynte å få et rykte som en av de mest intense liveartistene i USA.
Bak kulissene var Springsteen imidlertid i panikk. Da han hørte den ferdige miksen av albumet, ville han skrote hele prosjektet. Han mente lyden var for glatt og vurderte å gi ut liveopptak i stedet. Produsent Jon Landau måtte overbevise ham om at albumet var sterkt nok. Manager Mike Appel bidro til hypen ved å lekke tittelsporet til radiostasjoner, noe som skapte en enorm oppmerksomhet rundt låten "Born To Run" og presset Columbia til å satse på utgivelsen.
Forsidene av Time og Newsweek med Springsteen (27/10-1975)
Da "Born to Run" endelig ble utgitt 25. august 1975, ble det en umiddelbar suksess. Albumet nådde tredjeplass på Billboard-listen. Det ble Springsteens første kommersielle gjennombrudd og regnes i dag som et av de største rockealbumene noensinne.
Bare måneder etter utgivelsen, den 27. oktober 1975, prydet Springsteen forsiden av både Time og Newsweek samtidig, noe som er et unikt øyeblikk i musikkhistorien.
Turnéen fortsatte til mai 1976, og Bruce Springsteen ble for alvor en stemme for den amerikanske arbeiderklassen.
Historien om "Born to Run" er ikke bare historien om et album. Det er historien om en artist som satset alt, som balanserte på kanten av fiasko, og som gjennom ren vilje og lidenskap skapte et mesterverk som fortsatt inspirerer generasjoner.
Per i dag er "Born to Run" den låten som oftest er fremført live, med hele 1 673 opptredener. På andreplass kommer "Thunder Road", som er spilt 1 583 ganger. Den neste låten fra albumet "Born to Run" er "Tenth Avenue Freeze-Out", som ligger på femteplass med 1 259 fremføringer.
