27. juli 2026. Bruce på scenen med Bon Jovi (26/7-26)
Bruce Springsteen gjorde en uventet gjesteopptreden da Jon Bon Jovi avsluttet sin ni konserter lange rekke på Madison Square Garden i New York søndag kveld. Til stor jubel fra et fullsatt publikum entret Springsteen scenen under ekstranumrene og sørget for en verdig avslutning på en historisk konsertrekke.
Bon Jovi og Bruce (26/7-26) Foto: Rene Huemer
De to rockikonene fra New Jersey fremførte først Bon Jovi-klassikeren "Who Says You Can't Go Home", en sang som nærmest føltes skreddersydd for øyeblikket. Deretter tok Springsteen over mikrofonen og ledet an i en energisk versjon av "The Promised Land", med Bon Jovi og bandet som støttespillere.
"Who Says You Can't Go Home" og "The Promise Land" (26/7-26)
Video: Asaf Barlev
Gjesteopptredenen kom bare få dager etter at Jon Bon Jovi måtte avbryte den nest siste konserten på grunn av en bihulebetennelse. Søndagens avslutningskonsert ble derfor ekstra spesiell, og Springsteens besøk ble et tydelig bevis på det sterke vennskapet mellom de to New Jersey-legendene.
24. juli 2026. Springsteen hedret av ACLU (24/7-26)
Bruce Springsteen ble fredag hedret med ACLUs aller første "Ralph Ellison Award for Defenders of Civil Rights and Civil Liberties in the Arts, Business, Science and Sports" under organisasjonens lederkonferanse i Washington, D.C. Prisen ble opprettet for å hedre personer som gjennom sitt arbeid har bidratt til å forsvare sivile rettigheter og borgerlige friheter i USA.
Springsteen og Colin Kaepernick, kveldens prisvinnere
Springsteen delte den historiske utmerkelsen med tidligere NFL-spiller og borgerrettsforkjemper Colin Kaepernick. ACLU-president Deborah Archer fremhevet begge som sterke stemmer for rettferdighet og understreket betydningen av å anerkjenne kunstnere og idrettsutøvere som bruker sin innflytelse til å kjempe for grunnleggende rettigheter. Seremonien ble ledet av skuespiller Laverne Cox.
Som avslutning på prisutdelingen gikk Springsteen alene på scenen og fremførte "Streets Of Minneapolis", den sterke protestsangen han ga ut tidligere i år. Sangen tar opp spørsmål om borgerrettigheter, maktmisbruk og sosial urettferdighet, og understreker temaer som har preget store deler av Springsteens låtskriverkarriere.
Streets of Minneapolis (24/7-26)
Utmerkelsen føyer seg inn i rekken av hedersbevisninger Springsteen har mottatt for sitt samfunnsengasjement. Gjennom mer enn fem tiår har han brukt musikken til å fortelle historiene om vanlige mennesker og løfte frem temaer som økonomisk ulikhet, ytringsfrihet, demokrati og menneskerettigheter. ACLUs valg av Springsteen som en av de første mottakerne av Ralph Ellison-prisen er en anerkjennelse av nettopp dette engasjementet, både på og utenfor scenen.
23. juli 2026. Tilbakeblikk til Gøteborg, Sverige - Ullevi (23/7-16)
For ti år siden skrev jeg denne konsertrapporten etter det som den gang var historisk, Bruce Springsteen & The E Street Bands aller første trippelkonsert på Ullevi i Gøteborg.
Forventningene var enorme etter to fantastiske konserter, men den tredje skulle vise seg å bli den mest minneverdige av dem alle. Med hele "The River"-albumet, en spektakulær "Welcome Home"-hyllest fra publikum og en avslutning få av oss kommer til å glemme.
Mye har skjedd siden den sommeren. Da Springsteen vendte tilbake til Ullevi i 2023, gjorde han det igjen med tre utsolgte konserter på rad og befestet stadionets status som et av hans aller sterkeste konsertsteder i Europa. Her er konsertrapporten slik den ble skrevet den gangen, et tilbakeblikk på en kveld som fortsatt står som en av de store Ullevi-opplevelsene.
Fra Badlandso den 24/7-2016 I går ble den siste av sommerens tre konserter på Ullevi gjennomført. De to første konsertene ble spilt 25. og 27. juni, og allerede etter disse to kveldene var det klart at dette kom til å bli en historisk konsertserie. Totalt har Springsteen og The E Street Band nå spilt elleve konserter på Ullevi, og siden den første konserten i 1985 har stadionet opparbeidet seg et rykte som et av de aller beste stedene i verden for å oppleve Bruce Springsteen live. Klar for sommerens tredje konsert på Ullevi Foto: Rune
Den første konserten på Ullevi denne sommeren var allerede historisk, med tidenes høyeste antall spilte låter under én konsert og en spilletid på hele tre timer og 57 minutter, noe som gjorde den til den nest lengste Springsteen-konserten noensinne. Den andre konserten var faktisk enda bedre, og forventningene til den tredje og siste kvelden var derfor skyhøye.
Aldri tidligere hadde Springsteen spilt tre konserter på Ullevi under samme turné. Alle tidligere besøk, i 1985, 2003, 2008 og 2012, hadde bestått av to konserter. Det er noe i det gamle ordtaket om at "alle gode ting er tre", og etter to fantastiske kvelder kunne vi bare drømme om hva den siste konserten ville bringe.
"Welcome Home" - hilsning til Bruce og bandet Foto: Rune
Kvelden før konserten fikk jeg høre at flere av de som hadde stått i kø utenfor Ullevi, hadde bidratt med å plassere ut plakater på hvert eneste sete på stadionet. Målet var å skape en stor visuell hyllest til Bruce og bandet, inspirert av det vi tidligere hadde opplevd under konserten på San Siro.
På den ene tribunesiden skulle det stå "Welcome Home" med gule bokstaver på blå bakgrunn, mens den andre siden skulle vise "Bruce" og "E Street" i blått på gul bakgrunn. Jeg var spent på om denne hyllesten kunne bli like imponerende som det fantastiske øyeblikket vi opplevde i Milano 3. juli.
Da konserten startet klokken 20.30, fikk vi svaret. Hele Ullevi lyste opp i gult og blått, og synet som møtte Springsteen og bandet, var rett og slett spektakulært. Det var en sterk og rørende velkomst, ikke bare for artistene på scenen, men også for oss som stod midt i publikum og fikk være en del av øyeblikket. Springsteen tok Gøteborg med storm Foto: Rune
Blant fansen ble det naturligvis spekulert mye i hva vi kunne forvente oss under den tredje konserten på Ullevi. Personlig hadde jeg to store ønsker for denne kvelden.
Det første var at vi skulle få høre hele "The River"-albumet fremført i sin helhet. Dette hadde bare skjedd én gang tidligere under Europaturneen, under den andre konserten i Paris. Det andre ønsket var at "Twist & Shout" skulle erstatte "Shout" som avslutningslåt. Denne låten har fått en helt spesiell plass i Ullevi-historien etter den legendariske konserten i 1985, da publikum skapte så enorme vibrasjoner under fremføringen at stadionet nærmest ristet. Siden den gang har låten fått kallenavnet "The Stadium Breaker".
Ettersom ingen av de to første konsertene på Ullevi hadde inneholdt "Twist & Shout", hadde jeg en sterk følelse av at den kanskje ville komme denne siste kvelden.
Begge ønskene skulle vise seg å bli oppfylt. Og for en konsert det skulle bli!
Ubeskrivelig god stemning i Gøteborg Foto: Rune
Springsteen selv ankom ikke Göteborg før selve konsertdagen. Dagen før hadde han vært i Dublin sammen med Patti og datteren Jessica, som deltok på et ridestevne der. Mye tydet også på at han dro direkte tilbake til Dublin etter konserten og ikke ville ankomme Trondheim før dagen før eller selve konsertdagen. Patti var ikke med under konserten på Ullevi.
"Fade Away" i Gøteborg Foto: Rune
Det ble spilt 35 låter denne kvelden, og konserten varte i tre timer og 24 minutter. Det ble ingen turnépremierer, men det skulle likevel bli en kveld full av store øyeblikk.
Etter en liten forsinkelse entret Bruce og bandet scenen på et kokende hett Ullevi. Allerede før den første tonen var spilt, hadde publikum skapt en atmosfære som fortalte at dette kom til å bli en spesiell kveld. Den store velkomsthilsenen på tribunene, med de svenske fargene i gult og blått, var en opplevelse i seg selv. Bruce og bandet fikk en mottakelse som tydelig gjorde inntrykk.
Med en slik åpning var det nesten umulig å ikke kjenne at denne kvelden kunne bli noe helt ekstraordinært.
Ullevi er klare for en magisk Ullevi kveld Foto: Rune
Jeg har mange ganger trukket frem publikumet i Göteborg som noe helt spesielt, og denne kvelden viste de igjen hvorfor. Selv om de to første konsertene på Ullevi denne sommeren var svært gode, var energien denne siste kvelden på et helt annet nivå.
Allsangen, klappingen, koringene, hoppingen og den enorme entusiasmen fra publikum løftet konserten til noe helt spesielt. Det var en intensitet og glede som kunne måle seg med de aller beste konsertopplevelsene vi har hatt i Spania og Italia.
Ullevi viste nok en gang hvorfor stadionet har fått en nærmest legendarisk status blant Springsteen-fans over hele verden.
"I Wanna Marry You" Foto: Rune
For andre gang under Europaturneen ble "Meet Me In The City" valgt som åpningslåt. Første gang var under konserten i Roma 5. juli, og dette var også en låt jeg lenge hadde håpet å få oppleve live.
Det var derfor en fantastisk følelse da de første tonene fylte Ullevi denne varme sommerkvelden.
Etter låten fortalte Bruce publikum at de denne kvelden skulle få høre hele The River-albumet fremført i sin helhet. Reaksjonen lot ikke vente på seg, og jubelen fra publikum var enorm.
Deretter kom låtene som perler på en snor. De første ni låtene var kjent fra tidligere konserter på turneen, men "I Wanna Marry You" var et spesielt høydepunkt. Dette er en låt som ikke blir spilt så ofte, og gleden var stor da den dukket opp.
Ekstra gledelig var det at den lange introen "Here She Comes" igjen ble tatt med. Denne introen bygger på en helt egen måte opp stemningen før selve låten begynner, og ga fremføringen en ekstra dimensjon.
Også Roy Bittans pianointro på "Point Blank" var et av kveldens musikalske øyeblikk. Det er nettopp slike detaljer som viser hvor utrolig sterkt samspillet i The E Street Band fortsatt er.
"Cadillac Ranch" med Soozie og Bruce Foto: Rune
Når et så sterkt album som The River fremføres i sin helhet, er det nesten umulig å ikke få en rekke store øyeblikk. Albumet inneholder så mange forskjellige følelser, fra energi og glede til sårbarhet og ettertanke, og denne kvelden fikk vi oppleve hele spekteret.
Avslutningen på "Fade Away" var et av de aller sterkeste øyeblikkene. Bruce lot refrenget gjenta seg gang på gang, mens stemmen hans bar preg av både sårbarhet og kraft. Det var en fremføring som nesten er vanskelig å beskrive med ord. Noen øyeblikk må rett og slett oppleves for å forstå den følelsen de skaper.
Wreck On The Highway (with special message)
Video: Rune
Det er ingen hemmelighet at jeg har en spesiell forkjærlighet for de to siste låtene på "The River", "Drive All Night" og "Wreck On The Highway". Begge disse fremføringene ble derfor blant kveldens store høydepunkter for meg.
Under avslutningen av "Drive All Night" flettet Bruce som vanlig inn noen strofer fra "Dream Baby Dream". Denne gangen ble de sunget med en nærmest hviskende stemme, og kontrasten mellom det intense uttrykket i resten av konserten og den stillferdige avslutningen gjorde øyeblikket ekstra sterkt.
"Wreck On The Highway" avsluttet The River-delen på en perfekt måte. Etter flere timer med energi og allsang fikk vi en siste, rolig og ettertenksom låt som samlet hele følelsesregisteret i albumet.
Ass-shaking under "Ramrod" Foto: Rune
Etter at hele The River var spilt, fortsatte konserten med tre låter fra Darkness On The Edge Of Town: "Badlands", "The Promised Land" og "Candy’s Room".
Men Bruce var ikke ferdig med å grave i katalogen. Etter "She’s The One" kom "Because The Night", før hoveddelen av konserten ble avsluttet med "The Rising" og "Land Of Hope And Dreams".
Det spesielle med denne kvelden var at nesten hele hoveddelen av konserten bestod av materiale fra The River, Born To Run og Darkness On The Edge Of Town. Det ble dermed en skikkelig retrokveld, en reise tilbake til den perioden mange fans forbinder med Springsteens mest ikoniske år.
"The Boss has left the building" - Little Steven Foto: Rune
Ekstranumrene startet uten noen lang pause og ble sparket i gang med "Born In The U.S.A." og "Born To Run". Deretter fulgte "Seven Nights To Rock", "Dancing In The Dark" og "Tenth Avenue Freeze-Out".
Under avslutningen av "Shout" gjorde Bruce nok et av sine klassiske scenestunt. Han forlot scenen som om kreftene var brukt opp, før han kom tilbake iført en kappe med teksten "The Boss" på ryggen. Med Elvis som inspirasjon fullførte han låten til enorm jubel fra publikum.
Etter mer enn tre timer på scenen viste Bruce nok en gang hvorfor han fortsatt er en av de aller største liveartistene i verden.
The Boss is back! Foto: Rune
Deretter kom øyeblikket jeg virkelig hadde håpet på. I stedet for å avslutte konserten med en akustisk låt, slik han hadde gjort gjennom store deler av Europaturneen, gikk Bruce ned mot publikum og hentet frem et stort banner med teksten: "It’s time for the Stadium Breaker"
Dermed visste alle hva som var i ferd med å skje. Etter 30 år skulle "Twist & Shout" igjen få riste Ullevi.
Da de første tonene startet, eksploderte stadionet. Bruce benyttet naturligvis muligheten til å teste om Ullevi fortsatt tålte det enorme trykket fra publikum, akkurat slik han hadde gjort i 1985. Stemningen var elektrisk, og allsangen fra titusenvis av mennesker viste hvorfor denne låten har fått sin helt spesielle plass i Ullevi-historien.
Det var en avslutning som ikke bare markerte slutten på en fantastisk konsert, men også knyttet sammen historien fra 1985, 2016 og alle de legendariske kveldene Springsteen har hatt på Ullevi.
Takk for tre fantastiske konserter på Ullevi, Bruce Foto: Rune
Før de siste tonene forsvant ut i sommernatten, tok Bruce seg tid til å takke publikum for den fantastiske mottakelsen han og bandet hadde fått gjennom de tre konsertene på Ullevi.
Med "Twist & Shout" som siste låt avsluttet han en kveld som må regnes blant de aller beste konsertene han noen gang har holdt på dette stadionet.
Men kanskje det aller mest gledelige var beskjeden han ga helt til slutt:
"We’ll be seeing you!"
For et publikum som nettopp hadde opplevd en slik kveld, var det nesten umulig å ikke håpe at dette ikke ville bli siste gang vi fikk se Bruce og The E Street Band på Ullevi.
Perfekt sommervær for en perfekt konsert på Ullevi Foto: Rune
Avslutningsord fra i dag, 23. juli 2026
Det som startet som tre konserter denne sommeren, endte som en ny milepæl i historien mellom Springsteen og Göteborg. Ullevi har alltid vært et spesielt sted for Bruce og fansen, og denne kvelden viste nok en gang hvorfor.
Ti år senere er det fortsatt vanskelig å finne ord som fullt ut beskriver opplevelsen.
Og historien skulle ikke slutte der. Da Springsteen kom tilbake til Ullevi i 2023, skrev han et nytt kapittel i stadionets historie, med tre konserter på rad, akkurat slik han hadde gjort på denne historiske sommeren i 2016.
18. juli 2026. "Rendezvous on 57th Street"
I 1973 fortalte Bruce Springsteen en historie som har fulgt meg helt siden jeg hørte den første gang. Incident on 57th Street introduserte oss for Spanish Johnny og Puerto Rican Jane - to unge mennesker som prøvde å holde fast i kjærlighet og håp midt i en verden som ofte var alt annet enn enkel.
Spanish Johnny og Puerto Rican Jane
Teksten skildrer kjærlighetshistorier som utspiller seg i storbyens slumområder, med karakterer som Johnny og Jane – to sjeler som søker kjærlighet og en slags (forgjeves) ære i en verden preget av fattigdom, fortvilelse og underverdenens harde realiteter.
Kvinnene er flyktige og utilnærmelige, og hjerter har liten verdi sammenlignet med bakgatenes brutale spill.
Drømmen om en lysere fremtid viser seg å være en illusjon – disse Romeo og Julie fra slummen søker bare kjærlighet for én natt, uten håp om eventyrromantikk eller en lykkelig slutt.
Johnny, den rastløse drømmeren som alltid havnet på feil side av natta.
Jane, hun som så noe godt i ham når ingen andre gjorde det.
Sammen ble de et bilde på alle som står midt mellom det livet de har, og det livet de lengter etter.
Og så slutter sangen.
Brått, uten svar, og uten å fortelle oss hva som skjedde etter den natten.
Hvordan gikk det med Spanish Johnny og Puerto Rican Jane?
Jeg har alltid lurt på hvordan det egentlig gikk med dem.
Om Johnny noen gang kom tilbake.
Om Jane sto der og ventet.
Om de fant en vei videre sammen, eller om livet dro dem i hver sin retning.
Det er noe med den historien som aldri helt slipper taket - den blir værende, som et ekko fra en sang man aldri glemmer.
Samtidig er "Incident on 57th Street" en del av noe større.
Springsteen skapte en slags kvadrilogi, et lite epos, som også inkluderer "New York City Serenade", "Kitty’s Back" og "Jungleland".
Fire låter som til sammen skildrer livene til de unge og rastløse i storbyens skygger: drømmere, tapere, elskere, løgnere, helter og antihelter.
Johnny og Jane er bare to av dem, men historien deres er kanskje den mest menneskelige av alle.
Klarer Johnny å løsrive seg fra storbyens skygger?
I "Rendezvous on 57th Street" har jeg prøvd å bygge videre på den historien, og fortelle hva som kunne ha skjedd med Johnny og Jane.
Det er en fiktiv fortsettelse - ikke for å endre Springsteens original, men for å gi dem et nytt kapittel.
Et lite forsøk på å forestille seg hvordan livet kunne sett ut hvis de fikk en sjanse til.
Hvis Johnny faktisk kom tilbake.
Hvis Jane fortsatt sto der.
Hvis to slitne sjeler fant mot til å prøve igjen.
For noen historier tar aldri slutt.
De bare venter på å bli fortalt en gang til.
"Rendezvous on 57th Street"
Video: Rune
4. juli 2026. Bruce Springsteen: Finding America in Song
I forbindelse med åpningen av "Bruce Springsteen Center for American Music", som ble avholdt i begynnelsen av juni, holdt Bruce Springsteen en personlig og reflekterende samtale der han så tilbake på mer enn fem tiår med musikk, inspirasjonskilder og kunstnerisk utvikling. Samtalen markerte en sentral del av åpningsmarkeringen for senteret, som er dedikert til å bevare og formidle amerikansk musikkhistorie i bred forstand.
Geoff Bennett og Bruce Springsteen
Springsteen løftet frem artistene som har påvirket ham gjennom karrieren, og beskrev hvordan ulike sjangre, fra folk og rock til soul og blues, har formet hans musikalske uttrykk og fortellerstil. Han reflekterte også over de gjennomgående temaene i musikken hans, som arbeiderklassens liv, håp, tap, fellesskap og søken etter mening i en foranderlig verden.
Bruce Springsteen: Finding America in Song
Samtalen fant sted i en større historisk ramme, ettersom USA samtidig markerer 250 år som nasjon. Dette ga arrangementet et tydelig perspektiv utover Springsteens egen karriere, der fokus også lå på hvordan kunst og musikk bidrar til å fortelle og forstå den amerikanske historien.
Bruce Springsteen i samtale med PBS NewsHour
Springsteen uttrykte videre et ønske om at senteret skal inspirere nye generasjoner til å utforske musikkens rolle i samfunnet, og til å forstå hvordan kunst kan fungere som både dokumentasjon, protest og fellesskap. Åpningen ble dermed ikke bare en hyllest til hans egen karriere, men også en bredere refleksjon over musikkens plass i amerikansk kultur og identitet.
