Til minne om Brith (11/4-82 - 26/10-2020)
Som nevnt tidligere har 2020 rett og slett vært et skikkelig møkka år. Ved siden av Korona-pandemien, opplevde jeg et dødsfall i min nærmeste familie, da min søster Brith gikk bort så altfor tidlig i slutten av oktober. Hun var ni år yngre enn meg og ble født det året jeg for alvor oppdaget Bruce Springsteen. Året var 1982 og jeg hadde for aller første gang hørt "The River" på radioen. Mens hun vokste opp, var Bruce Springsteen like vanlig for henne som bleier og grøt.
Brith (i midten), sammen med Elin og Sondre - Bergen 2009
Etter som hun vokste opp, ble også Springsteen en del av hennes hverdag. Det har blitt flere Springsteen konserter på henne og mange av dere har nok møtt henne på forskjellige arenaer rundt omkring.
Sammen har vi reist på flere konserter i Sverige og overnattet mange ganger foran billettluken utenfor Oslo Spektrum.
So you walk on...
I november 2009 ble hun med meg og Jorunn Elnes (som også døde så altfor tidlig i 2018), på sin største Springsteen reise - til New York. Her opplevde vi de to historiske konsertene i Madison Square Garden, hvor den første av de to ble utgitt i "Live Vault" serien på julaften i år. Sammen reiste vi videre til Asbury Park, etter et par dager i New York, og fikk oppleve de fantastiske stedene som Springsteen har udødeliggjort gjennom mange av sine sanger.
Brith og Jorunn på toppen av Empire State Building (2009) Foto: Rune
Nå er jeg sikker på at de to sammen sitter og hører på Springsteen, mens de mimrer over mange flotte Springsteen stunder de har hatt gjennom årenes løp.
Les mer om denne reisen her.
Brith ble begravet den 6. november og det var helt naturlig å spille en låt av Springsteen under begravelses-seremonien i kirken. Låten falt på den nydelige "One Minute You’re Here", fra Springsteens siste album "Letter To You". Denne låten hadde allerede rukket å få en plass i hennes hjerte, selv om hun ikke hadde hatt tilgang til den i mer enn to uker.
Sangen minner oss om hvor skjørt livet kan være og hvor fort livet kan ta en helt annen vending enn hva man hadde forventet - "One minute you're here, Next minute you're gone".
Bruce synger nakent og sårt om fraværet av sin kjære, som i det ene øyeblikket er her og i det andre øyeblikket gikk bort uten forvarsel.
"When they built you sister, they broke the mold"
Her er hva jeg skrev om låten da den ble utgitt: Det hele åpnes forsiktig og lavmælt med albumets roligste låt. Her synger Springsteen nakent og ærlig om døden og at i det ene øyeblikket er du her, mens i det andre er du borte.
Det starter rolig med Bruce’s nakne stemme med et innslag av ekko og noe tilnærming til Roy Orbisons måte å synge på. Etter hvert kommer orgel og piano mer inn i lydbildet og fyller låten med den nydeligste atmosfæren som Bruce Springsteen er ekspert på.
Denne sangen har vokst seg større og større hos meg, etter flere gjennomhøringer.
Som Bruce så klokt har sagt: "So, you walk on through the dark, because that’s where the next morning is".
Jeg har laget en musikkvideo av denne låten, til minne om min kjære søster.
Hvil i fred Brith.
