- Jorunn Elnes

19. april 2018.
Til minne om Jorunn Elnes
I går fikk vi den triste nyheten om at Jorunn Elnes har gått bort, så alt for tidlig.
Datoen 17. april vil for oss Springsteen fans alltid være en sorgens dag. For 10 år siden, den 17. april 2008, døde Danny Federici etter lengre tids sykeperiode. Nøyaktig 10 år senere, den 17. april 2018, dør min gode venn Jorunn, etter kort tids sykeleie.

Jorunn, sånn vi vil huske deg (Dublin juli 2012)

Foto: Rune

Jeg har kjent Jorunn siden 2007, da hun kontaktet meg gjennom Badlandso for å få informasjon om hvordan man best mulig kunne få tak i billetter i forbindelse med den kommende Magic turneen. Hun fortalte meg at hun hadde likt Bruce Springsteen i alle år og hadde vært på en Springsteen konserter i 2002, i London. Men det var først nå hun hadde muligheten til å kaste seg på Springsteen karusellen og dra på flere konserter. Dermed var det gjort og hennes lange reise med utallige Springsteen konserter var i gang.

Andreas og Jorunn med lille Sherry, hjemme på Rjukan i 2011

Foto: Rune

Første gang vi møttes var under billettsalget til konserten som skulle holdes i Oslo Spektrum senere på året 2007. Søndag den 2. september dukket Jorunn opp i billettkøen foran Oslo Spektrum med sovepose og varme klær. Hun var ny i miljøet, men det tok ikke lang tid før hun var en av oss. Med den personligheten hun utstrålte var det helt umulig og ikke bli glad i henne. Dette var hennes debut, som hun selv sa, i «den indre kjernen» av Springsteen tilhengere.

Vår første konsert sammen var i Oslo Spektrum den 4. desember i 2007. På grunn av eksamen, som ble avholdt samme dag, kom jeg ikke før litt senere utpå dagen. Men Jorunn hadde lovet meg at hun skulle vente på meg med en termos med varm kakao – og dette holdt hun. I den kalde desember vinden utenfor Spektrum delte vi kakao og mange gode historier før vi slapp inn i arenaen. Dette var jo litt av det som var så typisk for Jorunn. Så varm og omtenksom og alltid i sprudlende humør.
Denne høsten, med Springsteen konserten senere dette året, var begynnelsen på vårt gode vennskap som jeg verdsatte så høyt.

Inger, Jorunn og Rita utenfor Stade de France i 2013

Foto: Rune

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi har møttes i inn- og utland i forbindelse med konserter. Hun har stadig vekk hjulpet meg med billetter, om jeg selv ikke har fått tak i noen. Hun hadde alltid meg i tankene når det var billettslepp og det satte jeg så utrolig stor pris på.

Det var ikke kun gjennom Springsteen relaterte begivenheter, som konserter, overnatting i køer og lignende, hvor vi omgikk hverandre. Jorunn ble kjent med familien min og vi ble invitert hjem til henne på Rjukan høsten 2011. Her tilbragte vi to dager hvor hun viste oss alle de flotte stedene som Rjukan har å tilby., Hun tok oss med til Vemork anlegget, hvor vi på nært hold kunne se hvor den kjente begivenhetene fra andre verdenskrig fant sted. Vi tok Gaustabanen som førte oss inn i fjellet og deretter stupbratt opp til Gaustatoppen.

En alltid engasjert Jorunn på vei opp Gaustabanen (september 2011)

Foto: Rune

Hun fikk oss med på Krossobanen som førte oss opp til foten av Hardangervidda. Her fortalte hun om hvordan hun i barndommen hadde tilbragt mye tid her sammen med familien. Dette var et samlingssted og et sted hvor solen skinte da Rjukan selv lå i mørke på grunn av fjellene som omkranser stedet. Rjukan har en solfest, som innbyggerne feirer når solen trenger ned i byen rundt midten av mars.

En liten rast på toppen av Krossobanen (2011)

Foto: Rune

Det å bli kjent med Jorunn på «privatplanet» var noe helt spesielt. Hun var like energisk og sprudlende som det vi kjenner henne fra alle de Springsteen konsertene hvor vi har møttes. Den største forskjellen var nok likevel at det var en roligere Jorunn man opplevde når det ikke var konserttid. På konsertstedene var hun ordentlig gira, nesten så man ble litt misunnelig. Her var det en dame som virkelig gledet seg og var livredd for ikke å gjøre ting riktig for å få den beste posisjonen foran scenen. Dæven, som jeg kommer til å savne dette med henne.

En liten pause på Wonder Bar i Asbury Park (november 2011)

Foto: En lokal politimann

Vi var på flere Springsteen turer sammen, men turen som står sterkest i minne er turen til New York og New Jersey i 2009. Da reiste vi sammen med Brith, søsteren min, og delvis Marit Larsen som måtte reise hjem igjen etter konsertene i NY. Les hele innlegget fra turen her.
Under denne turen opplevde vi så utrolig mye sammen. Vi gikk Manhattan på kryss og tvers for å få med oss det aller meste. Jeg ler når jeg tenker på alle kommentarene hennes, mange år etter turen, om hvordan Rune fikk oss til å gå og gå og gå og gå… Men vi fikk da sett det meste, noe hun var strålende fornøyd med.

Jorunn i sitt ess (Telenor Arena 2013)

Det ble to konserter på oss i ærverdige Madison Square Garden, før vi satte nesen mot Asbury Park i New Jersey. Her bodde vi på Berkley Hotel, som lå rett ved Boardwalken i Asbury Park. Jeg, Brith og Jorunn leide en leiebil og dro på oppdagelsestur i Springsteen land. Det var en fryd å ta denne turen med Jorunn. En mer entusiastisk person å ha med på en slik tur, tror jeg knapt finnes. Overalt hvor vi dro var hun i fyr og flamme og så glad for å kunne oppleve alt dette. Vi besøkte alle de kjente Springsteen stedene som har blitt kjent gjennom låter og fortellinger av Bruce Springsteen.

Jorunn på en bar, et eller annet sted i New York, 2009

Foto: Brith

Når jeg tenker på Jorunn, sitter jeg igjen med en dame med et utrolig varmt og godt hjerte. Gjennom de elleve årene jeg var så heldig å få være hennes venn, delte vi både glede og sorger med hverandre. Var det noe jeg hadde på hjertet var hun alltid klar til å høre på meg og gi meg trøstende ord. Det samme gjaldt den andre veien og jeg er så stolt og glad over at hun betrodde seg til meg når det var ting som plaget henne.
Spesielt hennes familie stod sterkt hos Jorunn og var det sykdom eller andre ting som berørte henne, fikk jeg høre om dette. Det er vel slik at det kan være godt å dele personlige sorger og hendelser med andre. Det er ikke alle man kan gjøre dette med, men vi hadde et slikt forhold og dette er noen jeg kommer til å savne veldig høyt.

Brith, meg og Jorunn er på vei til New York i 2009

I midten av mars fikk jeg den forferdelige nyheten, av Jorunn selv, om at hun hadde blitt alvorlig syk og at det ikke var noe håp om å bli frisk.
Man blir helt matt og slått ut av en slik beskjed og man tenker jo på hvordan vedkommende må ha det. Selv om man ikke klarer å sette seg inn i dette, så får man likevel en formening om hvordan det kan være. Heldigvis hadde Jorunn en familie som virkelig stod opp for henne under denne vanskelige tiden. Hun hadde et utrolig nært forhold til både barn og barnebarn og hun fortalte meg hvor godt de tok vare på henne den siste tiden. Er det noe som varmer meg om hjertet i denne triste tiden, så er det vissheten om at hun ble tatt godt vare på av sine nære og kjære. Det betyr så utrolig mye.

Oppladning før konsert på Croke Park i Dublin, 2016

Foto: Torkel

At en så sprudlende og glad person ikke lenger er med oss, er helt uvirkelig og uforståelig. Jeg kan ikke se for meg og ikke møte Jorunn igjen på neste Springsteen konsert. Det stemmer bare ikke.
Heldigvis sitter jeg, og mange av dere, med så mange gode minner om Jorunn at man bare kan lukke øynene, så er hun der.
Det blide, pratsomme, entusiastiske, herlige, gavmilde, omtenksomme, varme, tilstedeværende vesenet vil aldri bli borte. Hun vil alltid være der.
Når jeg står foran scenen, i forbindelse med en Springsteen konsert i fremtiden, vil jeg se Jorunn sammen med oss andre på første rad – dansende og leende. Hun vil aldri forsvinne fra minnene. Det går bare ikke. Når jeg tenker på Bruce Springsteen, tenker jeg samtidig på henne. Hun vil alltid være en del denne opplevelsen.

Hjemme hos Jorunn, på Rjukan

Foto: Rune

Så Jorunn, Hvil i fred. Takk for alle de flotte årene jeg har vært så heldig å få være din venn.
Du vil bli dypt savnet. I’ll Meet You Further On Up The Road…

Now everyone dreams of a love lasting and true
But you and I know what this world can do
So lets make our steps clear that the other may see
And I'll wait for you. If I should fall behind - Wait for me…