Skrevet av: Jan Åge Hammershaug (5/7)

Denne doble live cd-en er fra Springsteens gjenforeningsturné i fjor, etter at han igjen kom sammen med sitt trofaste E Street Band, hans faste backingband fra 1974 til 1989.

Innholdet på Live in New York City er hentet fra to konserter som ble avholdt i ærverdige Madison Square Garden, 29. juni og 1. juli i 2000. Om dette var to hete New York netter vites ikke, men tempraturen inne i The Garden var uansett svært høy. The Boss was coming home!

Det som i første omgang vil skuffe noen er at denne, i motsetning til de fleste livealbum, nesten er blottet for hitlåter. Joda, The River er da med. Atlantic City, Born to Run, og kanskje den største suksessen av alle; Born in the U.S.A. er her også. Den sistnevnte er dog nesten ugjenkjennelig, etter å ha blitt tonet radikalt ned i både fart og volum. Det alvorlige innholdet trer derfor enda tydligere fram i denne nakne versjonen.

Låtvalget og framføringen sender oss mimrende tilbake til 70-tallet, og plater som Born to Run og Darkness at the Edge of Town. Jungleland, Badlands og Born to Run tåler så absolutt å bli dratt frem igjen og tørket støv av. Når de da også blir fremført av et toppet E Street Band som bobler av spilleglede, er det bare å legge seteryggen tilbake, skru opp volumet og nyte hver tone. Det kan høres at disse folkene har spilt sammen før, og at stemningen er god og varm. I tillegg blir vi servert et knippe mer ukjent materiale, som den tidligere uutgitte Land of Hope and Glory, og den krasse protestlåten American Skin (41 shots).

Springsteen øser ut hele sitt register til et publikum som han har i sin hule hånd. Han trykker på de ømmeste partiene i det amerikanske storsamfunnet og dets historie, samtidig som han patriotisk forsvarer dets frihetsidealer og grunnverdier. Han spruter av energi i det ene øyeblikket, for så og roe ned med noen stemningsfulle historier i neste. Mansion on the Hill og The River er to glitrende eksempler på sistnevnte.

Det har blitt en variert og velbalansert liveplate dette her. Men den er vel kanskje mest for de som har vært på konsert med Bruce Springsteen & the E Street Band, eller de som gjerne vil ha opplevelsen av dem hjemme i egen stue. På det planet fungerer platen meget bra, da den fanger opp de forskjellige stemningene på en mesterlig måte.

Etter den siste tids ufattelige og meningsløse hendelser i USA, lar vi følgende linjer fra Land of Hope and Glory stå som et profeti over en fredeligere og lysere framtid:

"Leave behind your sorrows, let this day be the last. Tomorrow there'll be sunshine and all this darkness past."