Skrevet av Stein Østbø (5/6)

«Tracks» - spor - er den velvalgte tittelen når moderne rocks ubestridte ener, Bruce Springsteen (49), oppsummerer karrieren så langt.

For det er nettopp spor han har satt i en hel ungdomsgenerasjon, Springsteen. Dype furer av tenåringslengsel, lidenskap og frihetstrang - identitetsskapende størrelser for ungdom i det forjettede land og verden for øvrig gjennom hele Bruce Springsteens 25 år lange karriere.

«Tracks» - forhåndsbestilt i hele 11 000 eksemplarer - er et forbløffende jevnt produkt, noe som ikke bare viser Springsteens produktivitet, men også kvaliteten i hans sangarv.

Store deler av disse fire CD'ene inneholder nemlig låter som helt klart hadde fortjent en plass på en av Springsteens plater de siste 25 årene.

Trangt

Hans problem har vært at platene allerede har vært fylt av kvalitetssanger. Derfor har disse sangene ligget gjemt inntil nå. En tilnærmet skandale, spør dere meg, men endelig kommer de altså!

På ett punkt må vi likevel gi The Boss kjeft for slapphet. «Tracks» inneholder et kort forord av sjefen sjøl, men ikke et ord om sangenes opprinnelse utover det. Ingenting om historien bak, bare et teksthefte. Sløvt, Bruce!

Her følger en kronologisk gjennomgang av de fire CD'ene:

CD 1 (1972-1979)

Dette er historisk; den legendariske talentspeideren John Hammond Sr. åpner hele festen og introduserer Springsteens aller første demo med fire sanger for Columbia i 1972.

CD'en er en eneste fest fra ende til annen. En usedvanlig lidenskapelig Springsteen fremstår som «the missing link» mellom James Deans rotløshet og den rastløse amerikanske ungdommen tidlig på syttitallet.

Bruce Springsteen setter ord på savnet etter Deans frihetsideal. Arketypene i sjefens lyrikk - den konstante uroen, utferdstrangen og den lille manns kjærlighetslengsel - dukker for første gang opp, konkretisert via bilen.

For det er bilen - med klampen i bånn, uten å se seg bakover - som skal føre Springsteens persongalleri til en bedre tilværelse et sted bortenfor drømmen.

Anbefalte kutt fra Springsteens overskuddslager rundt hans klassiske «Born To Run»- og «Darkness On The Edge Of Town»-utgivelser: «Santa Ana», «Thundercrack», «Bring On The Night» og «So Young And In Love».

CD 2 (1979-1983)

Festen fortsetter med overskuddslåter fra «The River»-albumet og frem til «Born In The USA».

Selve sangen «Born In The USA» dukker her opp i sin opprinnelige, akustiske form. Dermed trer også meningen i sangen frem.

«Born In The USA» ble misforstått da den kom ut. USA brukte nemlig denne biceps-rockeren som ren amerikansk propaganda, et stykke unna hva Springsteen selv ønsket å uttrykke med sangen.

Anbefalte kutt: «Restless Nights», «Roulette, «Loose Ends» og «Shut Out The Light».

CD 3 (1983-1987)

Springsteen er blitt voksen og tekstmessig hardere i kantene.

Denne CD'en fører frem mot kjærlighetskrisen «Tunnel of Love». Et par av låtene her er Springsteen-klassikere i ordets rette forstand; «This Hard Land» og «Brothers Under The Bridges», ikke minst.

CD 4 (1989-199

E Street Band fikk fyken vinteren i 1989. Det merkes.

Flere av sangene blir pregløse i den glatte produksjonen Springsteen la til seg etter at hans gamle kompiser forsvant. La oss håpe det er noe i ryktene om at gutta er gode venner og nå skal gjenforenes på mer fast basis enn til «Greatest Hits»-innspillingen i 1995.

Til tross for at denne CD'en er den minst spennende på «Tracks»-boksen, skal vi huske at denne perioden likevel rommer en av vår manns mest kraftfulle og krasse perioder, nemlig «The Ghost Of Tom Joad»-utgivelsen fra høsten 1995.

Mest interessant her er vel likevel «Gave It A Name», som Springsteen har spilt inn så sent som 24. august i år. Sangen vitner om en låtskriver med kloa fremdeles intakt.

Anbefalte kutt: «Seven Angels», «Sad Eyes», «Part Man, Part Monkey» og «Gave It A Name».

Dermed kan vi konkludere med at «Tracks» så absolutt er et imponerende solid musikalsk dokument. Og verdt pengene, også!