Skrevet av Asbjørn Bakke (5/6)

Springsteens akustiske storbandprosjekt ble adskillig større enn han hadde tenkt. De 10 konsertene i Europa ble til mange. Et halvt år etter at han åpnet turneen i Dublin vendte han tilbake for tre konserter til. Opptakene på denne doble CD-en er hentet fra dem.

Bandet med 17 oppglødde menn og kvinner er godt innkjørt og Springsteen har rukket å dresse opp flere egne gamle låter i fargerike karnevalsdrakter.
"Blinded By The Light" er ikke til å kjenne igjen i rastløs New Orleans-versjon. "Open All Night" er forvandlet til ren festdynamitt.

Hemningsløst.
Springsteen forener gamle arbeidersanger, bitre antikrigsviser, brunsvidd galgenhumor og hemningsløst låveball. Hele prosjektet kan oppsummeres i hans glødende gjendiktning av nær 80 år gamle "How Can A Poor Man Stand Such Times And Live". Og i stedet for å diskutere om det er riktig å ha med 10 av 13 låter fra siste studioalbum, svinger vi begeret og kauker med en gang til.

************************

Skrevet av Trond Svendsen (HA)

Fjorårets folkmusic-plate og påfølgende turne fra Springsteen og kjempebandet han dro med seg, var en heidundrandes fest. Over alt de spilte var det låvedans og lørdag midt i uka. Norge ble velsignet med to glitrende show, begge i Oslo Spektrum.
Nå er eventyret for lengst over, men det er heldigvis vel dokumentert. Ikke bare av piratutgivelser, men denne uka kommer også den offisielle live-plata Live in Dublin ut.
Den kommer i flere versjoner; CD, DVD og en kombipakning med begge CD-ene samt DVD i samme coveret. Sistnevnte gir utvilsomt mest valuta for pengene.
Musikalsk er det ikke stort mer å si om det enn at konseptet var knalltøft, spillegleden ekstrem og låtene - både de gamle amerikanske folk-sangene og Springsteens egne i helt nye drakter - var helt over toppen. Det er et par ekstra godbiter her; one-off versjonen av Higway patrolman er kanskje høydepunktet.
Det vanskelige med live-albumet, er å formidle den herlige stemningen vi opplevde fra scenekanten kveld etter kveld.
Der lykkes Live in Dublin godt, men ikke helt. DVD-en er ganske glatt produsert, med mange kameravinkler og det meste dekket. Men noe i miks av lyd og bilde er med på å glatte ut det litt rufsete lydbildet vi opplevde på turneen. Og publikum er justert for langt ned i lydbildet.
Jeg synes faktisk at CD-utgaven funker bedre, den har mer trøkk og er produsert i en fantastisk lydkvalitet.
Live in Dublin er ei herlig minnebok fra en herlig turne, men den greier ikke helt å bringe fram den stemningen vi opplevde vi som var med på det.