chickenman
(59 posts so far) | | Her er en liten oppsummering av noe av det jeg sitter igjen med etter to fantasiske konserter i NY:
Noe av det første som slo meg etter å ha sett begge konsertene er hvor to vidt forskjellige konserter vi fikk se. Dette tror jeg skyldtes de to forskjellige albumene vi fikk høre, og hvor bra Bruce og bandet klarte å gjenskape albumene i en live setting.
Å få WIESS i sin helhet var som en drøm for meg siden jeg tidligere kun hadde hørt Rosie live fra denne fanastiske plata. Wild and innocent er for meg en litt merkelig plate fordi jeg føler at Bruce ennå ikke hadde funnet "sin sound" på denne plata. Det er sjelden jeg spiller den, og enda sjeldnere jeg spiller hele plata. Men faktum er at dette må være en av Bruce' aller beste plater med en unik samling av spesielle sanger. På Lørdag hørtes hele plata perfekt ut. E Street Shuffle og Kitty med blåsere, en perfekt Incident med en LAAAAANG giarsolo til slutt, Wild Billy er en sjarmerende liten sak av en sang og en perfekt fremflring av New York City Serenade med Richard Blackwell og en egen strykeseksjon på scenen. Sandy var så nydelig fremført at du nesten kunne se for den en sen sommerkveld på boardwalken i Asbury Park i glansdagene. Gjesteartistene som spilte på utvalgte sanger bidro også til å styrke Jersey-shore feelingen fra 70 tallet hvor disse musikerne kom sammen og dette fantastiske albumet etterhvert ble skapt. Thundercrack, introdusert som en WIESS outtake, til å åpne med, og Bus Stop fra Greetings bidro også til å gi konserten enda mer av den romantiske Jersey-shore følelsen fra 70 tallet.
Bruce' presentasjon av albumet, om hvordan halvparten var om det å vokse opp i New Jersey, mens andre halvdelen var om Bruce sin visjon av New York City har fått meg til å tro at spillingnen av WIESS i sin helhet er en engangs-ting. I såfall er jeg sjeleglad for å ha vært der og opplevd det. Nå gleder jeg meg til å høre på opptaket og håper det er bra. I såfall kan det bli til at jeg kommer til høre mer på dette opptaket enn selve WIESS plata.
På Søndag var det "The River night" og en litt annen setting. Ties var en rusende åpning til albumet, og sammen med låter som Jackson Cage, Two Hearts pg Caddy (som jeg aldri har sett bedre) viser virkelig "the mighty" E Street Band seg på sitt aller beste. Samtidig fikk vi nydelige ballader som Independence Day og Stolen Car hvor det samme E Street Band viser seg fra en helt annen side. Nils, Soozie og Patti spilte en mer nøytral rolle under det meste av albumspillingen, mens E Street medlemmene som laget plata virkelig fikk skinne, spesielt Steve nøt virkelig å spille The River fra a til å. Clarence viste seg også fra en bedre side denne kvelden og spikret soloene sine. Til sammenligning så virket den samme Big Man nesten overføldige i hjørnet sitt på Lørdagen med en hel blåserekke på scenen under deler av konserten.
Også på Søndagen ble jeg imponert over hvordan Bruce og bandet klarte å gjenskape stemningen på albumet. Det fikk meg til å ønske at jeg hadde sett flere kosnerter med hele album (BTR, USA og spesielt Darkness...). Men etter den kjempeopplevelsen Bruce og bandet ga meg over to kvelder i selveste Madison Square Garden i helga så kan jeg ikke klage.
En annen ting som slo meg når det gjaldt The River er at selv om albumet har noen "mindere bra sanger" (som kanskje kunne endt opp på Tracks som outtakes) så er det i det minste morsomme låter som fungerer bra live. På Lørdag var jeg meget posetivt overrasket over publikumsresponsen til The E Stree Shuffle, på Søndag var det Crush On You og I'm A Rocker som funket overraskende bra med publikum. Jeg ble også imponert over hvordan publikum kjente sin plass og var stille under de roligere låtene.
Nå er det bare å håpe at denne turneen ikke er siste gangen vi får se Bruce på scenen sammen med the Legendary E Street Band! Men hvis det skulle være tilfellet så er jeg takknemlig for alle de gode stundene de har gitt meg, og denne helgen i New York med MSG konsertene var i såfall et verdig punktum for min del |
