For ei helg!
Vi har akkurat kommet hjem fra tre fantastiske musikkdager i Asbury Park - Light of Day 2010, med over 60 artister på scenen i løpet av totalt seks konsertarrangement. Et grovt overslag er at vi i løpet av 54 timer fikk med oss 24 timer musikk langs Boardwalken.
Fredagen starta med i overkant av 20 artister på The Stone Pony. Her var det diverse band med kjapp gitarrock, festlige bluesband og en haug singer/songwriter-gitarister. Av Springsteenrelaterte folk på scenen så vi Jay Weinberg og Charlie Giordano. George Travis satt også i et hjørne og fulgte med på folket.
Lørdag begynte med dagkonserter på The Wonder Bar, med litt av det samme opplegget som kvelden før; en "akustisk scene" og 3n "elektrisk scene". Høydepunkter her var særlig Someonesaysomething (http://www.myspace.com/someonesaysomething/), The Madhatters (hadde en coverversjon av "My love will not let you down"
og 15 år gamle singer/songwriter Sarah Solovay.
Etter et raskt måltid og en prat med Willie Nile, gikk turen til kveldens hovedkonsert på Paramount. Vi hadde seter på andre rad, og kom inn i salen under andre artist, bandet "Outside the box", et solid rock'n'roll-band som avslutta med en flott "Kitty's back". Utover kvelden gikk det slag i slag med annenhver artist akustisk og annenhver med band. Her var det særlig de "store" - Joe D'Urso & Stone Caravan, Willie Nile, Jesse Malin og Joe Grushecky som gjorde inntrykk. Gitaristen Rob Dye gjorde også her en god versjon av den fantastiske truckdriversangen "Cars, trucks & buses", som han har gjort det før i Oslo, og gjorde det om igjen dagen etter i Langosta Lounge. Klovnen Bello Nock kan også godt nevnes, sjøl om det blei litt langvarig.
Men høydepunktet var naturligvis Bruce Springsteen. Han kom først inn som ekstragitarist under Willie Niles "Heaven help the lonely", deretter var han med som covokalist med Jesse Malin på "Broken radio" (skrivi av nevnte Malin/Springsteen). Kveldens "closing act" var Joe Grushecky & the Houserockers, og her kom Bruce inn etter fire låter. Deretter var han sentral i mesteparten av resten av showet - totalt 11 låter, med "Light of day" og "Twist & shout" som avslutningsnumre med de fleste av kveldens artister på scenen.
Total "Bruce-tid" på The Paramount endte rundt 1 time og 20 minutter. Det er definitivt en god uttelling som bonus på toppen av ei ellers flott musikkhelg. Og etter showet havna både Bruce og enkelte av oss på bakrommet til Wonder Bar. Så kvelden endte med autograf i bagasjen og diverse timer konsertopptak i lomma, samt hyggelige samtaler med både gamle og nye kjente (Joe Rapolla, Joe D'Urso, Willie Nile, Rob Dye, Frankie, George Travis, Bruce Springsteen og hu blondina som vi ikke husker navnet på (som lånte telefonen sin til Frode i høst). DEt blei seint natt til søndag.
Så kom søndagen, med tre "Songwriters by the sea"-konserter. Første sett var klokka 12 på Watermark Cafe. Her fikk vi et flott sett med Mimi Cross og en gitarkamerat som oppvarming, deretter var det kvintetten Glen Burtnik, Lisa Bianco, Jerzy Jung, Linda Chorney og Arlan Feiles som gikk på. Hver av disse spilte fire låter, og så avslutta de med Lady Gagas "Pokerface" i en artig akustisk versjon. Etter dette settet fant fire Lisa Bianco-T-skjorter veien til Norge, fordi de fulgte med CD-en...
Fra Watermark gikk turen rett over til Langosta Lounge, der vi fikk oss en sein lunsj, mens vi hørte 4 andre songwritere (pluss Rob Dye og Melissa Chill som varma opp). Dette var nok den svakeste av de seks settingene, men helt OK. Quncy Mumford har et skikkelig stjernenavn. Dessverre blei det ikke noe spilling fra Dawne Allynne, som hadde vondt i halsen - det fikk hu høre resten av kvelden...
Siste sett på søndag var høydepunktet for dagen, på Tim McLoone's Supper Club, der vi inntok en ålreit middag etter hvert, og ellers hørte singer/songwritere som Joe D'Urso, Joe Rapolla, John Eddie, Lisa Lowell, Nicole Atkins med flere. Flott happening, med blant annet "The river" framført av Joe D'Urso på gitar og hele publikum på vokal, flere vakre låter av Joe Rapolla, god akustisk gitarrock av Joe D'Urso og et par festlige låter av John Eddie.
Hele helga var til inntekt for "Light of day foundation", som samler inn penger til forskning på Parkinsons sykdom. Dette har vært et årlig arrangement i ti år, initiert av av musikkmanager Bob Benjamin fikk Parkinson den gangen for elleve-tolv år sia (i en alder av 3
. Bob var til stede på de fleste av arrangementene i helga, og fikk applaus de fleste stedene han var. Sjekk http://www.lightofday.org/ for mer info.
Bilder kommer også etter hvert.
Kjetil
og 15 år gamle singer/songwriter Sarah Solovay.
. Bob var til stede på de fleste av arrangementene i helga, og fikk applaus de fleste stedene han var. Sjekk http://www.lightofday.org/ for mer info.
