Globen, Stockholm 24. oktober 2002

Ja, nå er det over for denne gang. Springsteen og hans E Street Band spilte for en fullsatt Globen. Og for en musikk opplevelse. Her kom det låter som perler på en snor. Gamle slagere, som jeg bare kunne drømme om å høre live, til nye låter som låt helt rått live. Nå er det bare å gå og vente til sommeren da han på nytt vil besøke Europa. Så vidt jeg vet vil han komme til Nya Ullevi, Sverige den 26 juni. Mitt tips er da at han kommer til Oslo et par dager senere.
I globen spilte han disse låtene:

1. The Rising
(fikk frysninger da Bruce og bandet entret scenen. Showet var i gang!!!)
2. Lonesome Day
3. No Surrender
(tok et par sekunder før jeg forstod hvilken låt som var på gang. Utrolig bra
versjon. Gleder meg til å få bootlegs fra konserten!!)
4. Jackson Cage
5. The Fuse
6. Candy's Room
(WOW, for en live fremførelse av denne knallåten fra 197
7. Empty Sky
(Her ba Bruce publikum om å være stille, både på denn låten og den neste. To
nydelige, sørgelige sanger...)
8. You're Missing
9. Waiting on a Sunny Day
(Som nevnt tidliger, dette er og blir en publikums favoritt.. For maken til
stemning på en konsert har jeg vel nesten ikke sett)
10. The Promised Land
11. Worlds Apart
12. Badlands
(Sangen tar aldri slutt, bare fortsetter og fortsetter. Publikum helt i ekstase).
13. GLORIA
14. She's the One
15. Mary's Place
(Under denne sangen forsvinner plutselig Little Steven. Bruce gjør et nummer
ut av dette og begynner å lete etter han under presenninger og lignende. Det
viser seg at Little Steven har fått et "international problem", som Bruce kaller
det. Altså, han måtte på do..)
16. Countin' on A Miracle
17. Incident on 57th Street (Solo Piano)
(En av de sangene jeg absolutt hadde håpet på. Utrolig versjon. Så nakent og
vakkert. Her ser vi hva multi-musikk-talentet Bruce er god for... Nydelig piano
versjon)
18. For You (Solo Piano)
19. Into the Fire


First Encore:
20. Dancing in the Dark
(Behøver vel egentlig ikke å si så mye om denne sangen. Utrolig!! For en
Rocka avslutning på konserten)
21. Ramrod
(En leken og spillegal Bruce gjør seg til for publikum. Balanserer på mikrofon
stativet, uten å ha bena i bakken. At denne mannen har passert de femti er
umulig å forstå. Må tilbake til 80-tallet for å se den energien. Helt klart at
Bruce er i toppform)
22. Born to Run


Second Encore:

23. My City of Ruins
24. Born in the USA
(Salen eksploderer!! Denne sangen er for Vietnam veteranene.)
25. Land of Hope and Dreams
26. Thunder Road
(Jepp, kvelden er fullkommen. Thunder Road avsluttet konserten og vi fikk
synge med. Synd det er så lenge til sommeren, men jeg skal klare å vente.
For den som venter på noe godt.........

Ellers var det mange Springsteen fans såm samlet seg på Den Grønne Jägeren til et par øl før konserten, og noen flere etter konserten!. Artig å prate med likesinnede om felles interesser (les Tormodi, håper du hadde en fin dag i Stockholm i går. Vi tilbragte de siste timene før jernbane-stasjonen åpnet på 7-11. Kjempe gøy, fleip. Var temmelig sliten da vi satte oss på toget til Oslo klokken 06.00. Men dæven for en opplevelse dette har vært. Vi sees vel på Rockefeller til Southside Johnny konsert. Tror også det kan bli meget bra!)

** Hentet fra VG-diskusjon **

tormodi

Så var det tilbake til hverdagen, da.. (Badlandsooo. Takk for sist -))

La det være sagt med en gang.. Dette var en stoor opplevese. Jeg hadde kun sett Bruce live en gang før (Valle Hovin 99), og stod da kun få meter fra scenekanten, men for meg var dette på mange måter en enda større opplevelse. Jeg satt et stykke opp i Globen, med god utsikt over scenen og det meste av publikum. En veldig spesiell opplevelse å ha et sånt overblikk over den fantastiske publiken.

Showet startet opp som forventet 45 minutter etter skjema med to bankers låter, The Rising og Lonsome Day.
The Rising er en real rocker og publikum er med på notene fra start av. Refrenget ljomer i veggene lala-lalalalalala av full hals. Nå er vi i gang !
Så var det No Surrender som ble dradd i gang. Også jeg måtte ha et par sek før jeg kjente den igjen. Mye pga at den karakteristiske åpningen til Max var litt annerledes enn jeg er vant til Låten er spillt ved flere anledninger på denne turneen (senest i Nederland noen dager før), men det var på bekostning av Further On.. og det passet meg veldig bra. Også dette er en real crowdpleaser.

Så var det duket for en av overraskelsene for kvelden (ikke den største, for den kommer litt senere). Jackson Cage er en av mine favoritter og en av de jeg hadde ønsket meg å høre på forhånd. Dette er en låt det er få forunt å høre. Spillt to ganger tidligere i år og før det var det rundt 20 år siden sist. Jeg har virkelig sansen for denne og det var som sagt en meeget gledelig overraskelse. The Fuse som er neste låt ut hadde han droppet, om det var jeg som bestemmte. Men så. Candy's room. I det Max starter den opp, stiger lydnivået i Globen til store høyder. In Candy's room, there's pictures of her heroes on the wall... Dette er stort!

Så er det tid for å roe det ned med to flotte versjoner av Empty Sky og You're Missing. Spesiellt den første er herlig. Mye bedre enn på albumet. Stummende mørkt i salen bortsett fra et rødt lys nedenfra og opp på Bruce. Magisk.
For dere som så showet fra Barce, så tror dere meg når jeg sier at Waiting on A Sunny Day er en stor opplevelse. Her tar det virkelig av. Bruce dekker hver kvadrat av scenen og haler opp stemningen til uante høyder. Publikum som står på parketten foran scenen holder på å lette. De satte dessuten i gang et jævli stilig 'tilbedingsrituale' av både Bruce og Clarence. De stod med begge hendene over hodet og deretter bøyde seg fremover omtrent som en gjeng rocke-munker. Når en såpass stor gjeng får til dette synkront og i det tempoet, så såg det som sagt fett ut oppe fra 3.etasje hvor jeg befant meg. Bruce satte tydligvis pris på det han også etterhvert som 'bølgen' forfulgte han og big man etter hvor de befant. Dette ble en aktivitet som gjentok seg gjennom hele konserten når de følte for det (og det var ikke så rent sjelden).

The Promised Land er også en klassiker som absolutt ble verdsatt. Worlds Apart var en låt jeg hadde sett frem til siden jeg synest den rocka vanvittig i Spania. Det ble derimot smått vanskelig å høre gitar soloene på slutten siden lyden ble litt voldsom.

Deretter neste høydare. Badlands. Aldri før har jeg Badlands rocke så vanvittig. Og jeg har hørt mellom 50 og 60 versjoner av den fra 78 til dags dato. Vi skjønte fort hva som ventet da den spesielle pre-Badlands soundet (kan ikke beskrive det annerlededes) kom og deretter. One Two.. Yess. Opp å hopp ! Dessuten ville låten aldri ta slutt. Mener det var tre eller fire ganger han dro den i gang igjen. Publikum i hundre. Ohh ohh-ohh ohh ohhhh. Og som ikke det var nok. Kveldens største suprise !! G-L-O-R-I-A GLORIA. Dette er en mega overraskelse. Gamle Erik så stilig den var. Det skal du faktisk får høre, men vent litt. På grunn av etterdønningene av Badlands tok det laang tid før folket forstod hva som skjedde. Fantastisk bra !! Et av de definitive moments. Det jeg mente med at du kunne får høre det er at Goria (inkludert slutten på Badlands) her http://homepage.ntlworld.com/pete.russell/Gloria.mp3 Hør så sjønner du hva jeg mener. YES. På 70-tallet var av og til Gloria introen til She's the One. I dag var vi tilbake til 70-tallet. She's the one ruler !

Så er det Mary's Place. Men hvor er Steven? Steeeve !! Where's Steeeeeve? Hehe..Som badlandso sier viste det seg at han hadde tatt turen på dass.. og i det han dukker opp i full sugen gjennom trappa i scenegulvet med et stort glis står jubelen i taket.. En morsom incident -)
I Mary's Palce flørter Bruce stort med publikum. Herlig !!
Counting on a Miracle begynner fantastisk bra med Nils som spiller en spansk-inspirert solo på kassegitaren. Da lurte jeg på hva i heiteste dette var. Counting ikke noe spesiell.

Så forsvant bandet fra scenen. Lyset ble slått av bortsett fra over flygelet til Roy (men ingen Roy der). Det var tid for de flotteste to låtene jeg noen gang har hørt. I det jeg skjønte hva som var vente, gikk hjemmekinoen for fullt... Ble det The Promise??? Incident? Tougher? NYC Serenade???? For You??. Som du forstår det kunne bare bli en vinner. Uansett. Og vinneren ble Incident on 57th Street. Holy moses. Helt fantastisk og høre han fortelle om Spansih Johnny og Puerto Rican Jane. Enormt bra. En av de aller aller beste versjonene jeg har hørt av Incident. Og dessuten hvis du lurte på om rockeren Bruce kunne spille piano???... Her er svaret.
Incident ble fulgt av en tilsvarende versjon av For You. Makaløst. Det er det eneste jeg har å si.

Into The Fire var også et pliktnummer som var helt greit, liksom, men ikke så mye mer enn det.
Dancing In The Dark derimot var helt annet enn helt greit. Den var drit-kul. Hadde aldri trodd jeg skulle få juble over Dancing in the dark i år 2002. Her rocka det villt. Og beviset er jo også på opptaket fra Spania. Jajaja !!

fortsetter ......

tormodi fortsetter...

At Ramrod skulle svinge hadde jeg aldri tvilt på, men at det skulle gjøre det til de grader som det gjorde... Dette var også låten som aldri ville slutte. Og den begynnte forresten med at han brukte mikrofonstativet som slider (eller hva det heter) på Fenderen. Tøfft. Tviler på at engang hotdog-selgerene bak i korridorene klarte å stille under Ramrod. En fantastisk stemning. Bruce og bandet var høyt og lavt. Konge....og i det tilslutt er over er det tid for det 'visuelle' og også et av mange musikalske høydepunkt.

Ramrod går nemlig direkte over i Born To Run (!) og i samme sekund som Born To Run kjøres i gang setter gutta bak teknikke på hver en bidige lyspære i hele bula. Fullt lys. I taket. I spottene. Alt. Og for oss som sitter oppe og har oversikten over 15200 elleville, hoppende, jublende svensker, nordmenn, dansker og hva, så var det et syn for guder. Jizzes så nakkehåra stod da. Rekka med mega-opplevelser blir enda lenger.

My City of Ruins er også fabelaktig bra. Bruce begynner på flygelet til Roy igjen men, flytter seg etterhvert over til sin faste plass. I sentrum.

Så er det tid for å endelig høre full-band versjonen av Born In The Usa, som han introduserer med "This is our prayer for peace.." Et massivt versjon. Enormt bra!!

Til slutt var det Land Of Hope And Dreams og Thunder Road og sistnevnte er jo en glimrende avslutning på en helmaks kveld. Og som ikke det var nok sa han " We'll be back in the spring !!"
Gjett om vi skal få med oss det da folkens!!


Jeg ser dagen etter at konserten får middels kritikk i de svenske avisene. Tjaa. Hva skal en si. Bruce er på turne for å presantere sitt nye album, og når de da kritiserer han for at han spiller for mange låter fra The Rising. Hvor er logikken der da, Svendson?? Klart jeg kunne ønske meg gamle gode klassikere på bekostning av nytt og mindre kjent matriale, men som sagt. Turneen heter tross alt The Rising Tour..
Deretter at anmelderen i Expressen konsekvent skrev Jacson Cape og at Incident og For You av to søvnige nummer, blir det en stor vits. Enkelt og greit.

Samtlig av de jeg snakket med etter konserten synest det var en mega-konsert, og når en tenker på hvilket materiale og kapasitet Springsteen er i bestittelse så er det jo bare å se frem til sommeren hvor Bruce og the E-Street Band etter all sansynlighet kommer til her til lands. Og da er det bare å stille opp. Enkel og greit.

-) Greetings..

** Flere anmeldelser fra VG-diskusjon **

basis

Dette var en kjempe opplevelse. Gelder meg enormt til sommeren. Må prøve å få med meg både Sverige og Norge. Hadde vært kjempe kult å være på Nya Ullevi med 60 000 elleville fan. Blir nesten så jeg ikke kan vente frem mot sommeren.
Betaler gjerne et par lapper til for å oppleve dette igjen...
-----------------------------------------------
gloria

FOR EN FØLSE, FOR EN PRAKT, FOR EN UTROLIG OPPLEVELSE!!!!!

Var på konsert i '99, i Svergie og her på Valla Hovin. Sto helt ved scen kanten i Oslo, etter to netter i kø var det virklig verdt slitet når en kom helt frem og fikk sett
Sjefen sjøl bare ett par meter unna... !!!

Konserten i Globen var som en lang hard treningsøkt, det gikk i ett fra han kom til scenen og til de forlot den.
Så mange rå sanger og et publikum som var helt med på hver eneste note.

Vi satt på siden nær scenen med en utmerket oversikt, og fikk med oss hver detalj.
Følsene som kom over når Springsteen satte igang kan umulig beskrives med ord, hårene reiste seg på rygg og nakke!!

Badlands tok helt av, Waiting on a Sunny day, er jo blitt publikums favoritt, Dancing in the dark, så rocka, så rå!!!
Born to run, en klassiker....

Vi var også innom "Den grønne jegar" både før og etter konserten, det var flott å snakke med like sinnede.
**Nå er det bekreftet THE BOSS kommer til Norge 19 juni !!!!!!!!!!!!!!!!!**

Da er det bare opp og ut og skaffe billetter til tirsdag, 5 november!!

Lykke til med billetter, og håper det snart kommer ut bootleg fra konserten!!!

Vi sees!!!
**GLORIA*