Jeg har fått tilsendt en anmeldelse av Magic. Denne er skrevet av Arnstein Hammershaug, vokalist i Lillehammer-bandet AdamCain.
-------------------------------------------
Radio Nowhere
Et knalltøft gitarriff og tunge og raske trommekaskader sette øyeblikkelig dagsorden. Slår lytteren i bakken. Riffet er suggererende, refrenget melodiøst og gitarsspillet aggressivt. Ikke spesielt nytenkende denne heller, men det er vel heller ikke tanken; låta setter seg uansett i hodet som en åpenbar slager. Og jaggu kommer ikke den store negeren med sax'en sin her også… Knallåt!
Terningkast: 5 (sterk)
You'll Be Comin' Down
Veldig fin melodi, fengende og litt "drømmende" - tung rocker, rett på sak. Minner meg om Southside Johnny, så veldig mektig og pompøst. Må spilles høyt, da funker den som tjusan. Et av platas beste kutt, bare stiger. En sang og refreng til å bli i godt humør av!
Terningkast: 5
Living In The Future
Bruce tilbake til 70-tallet, og "Teenth Avenue Freeze Out"…Clarence's saxofon og klokkespill fra Max'ern spinner gode "Born To Run"-minner fram hos meg. Låta er farlig nær å bli en plagiat av nevnte låt, men klarer seg akkurat. En vuggende og god låt, ikke akkurat original, men sånn vil vi jo ha Bruce! Synger som en Gud - nesten som å høre 25-åringen Bruce. Herlige gitarriff.
Terningkast: 5
Your Own Worst Enemy
Første tanke; med celloen - så minner det om Beatles og spesielt "Eleanor Rugby" - og jaggu ligger Beatles-følelsen der hele veien gjennom. Og; det er jo selvsagt et kvalitetsstempel. En vakker og enkel melodi å like, uten de store krumspring. Den lovende starten og Beatles-referansen bebuder om noe veldig stort, men jeg føler ikke at det tar "helt av" utover i låta. Litt tamt. Men, behagelig, bevares.
Terningkast: 4
Gypsy Biker
Minner om Bruce fra tidlig 70-tall i starten; så blir det mer 90-tall. Akustisk gitar og tamburin lager fin innledende stemning, og man venter på at det skal bryte løs. Det gjør det; og en vanlig tung rocker tar av gårde. Kul gitarsolo og fin bridge; ellers er det standard Bruce ala Better Days og Lucky Town. Max'erns slepne trommer og orgelet til Bittan/Federici driver låta framover. Mangler kanskje den melodiøsiteten som jeg liker så godt; selv om bridgen som starter på ca. 2,15 er meget fin. Allikevel, ikke en absolutt topplåt for meg - litt for intetsigende melodi, savner det "befriende" refrenget. Men, jøss - den behager ørene.
Terningkast: 4 (sterk)
Girls In Their Summer Clothes
Litt atypisk Bruce i starten, minner mer om The Byrds og/eller Tom Petty. Han er blitt vel glad i strykere, synes jeg, selv om dette nok er "kvasi-strykere" i form av keyboard. Når det bryter av gårde er det en standard countryrocker-låt av meget høy kvalitet; fine harmonier og refreng som gir søte drømmer om en ny sommer og pene jenter. Ikke en revolusjonerende låt dette heller, men veldig melodiøs og lett å like. Skikkelig punch. En god del Warren Zevon i denne også. Liker den; der den flyter glimrende av gårde - omtrent som å være om bord i et romskip på et lang ferd i rommet, med "Bruce The Boss" skrevet på siden av skoget. Jeg drømmer meg av gårde. Deilig, en av de beste på plata. Jeg blir glad! (men, det er jo en sommerlåt!!) MÅ SPILLES MEGET HØYT
Terningkast: 5 (sterk)
I'll Work For Your Love
70-talls piano-intro fra Bittan og klokkespill, og vips er vi på Born To Run/Darkness-sporet igjen. Kanskje innom "Bobby Jean" en tur også, når det barker av gårde. En straight rocker i Johnny/Zevon/Petty-land dette også; og "læremesteren" Bruce kan selvsagt dette faget bedre enn noen andre! Enkelt og greit, og jeg trenger ikke noe komplisert jeg. Herlig overgang og vri inn i bruddet (dvs "bridgen" etter soloen, ca. etter 2 min), noe som gir sangen standard Bruce-snitt. Flott låt; med deilige gufs fra The River og 70-tall. Så får vi godta at den også toucher innom "Born in the USA", som jeg ikke er så glad i… Fin tekst.
Terningkast: 5 (en snau en)
Magic
Dette er Bruce på "litt andre stier", meget bra. Liker måten han synger på, og lydeffektene underveis. Den spesielle rytmen bærer låta, og gir særpreg. Det skapes en fin stemning med akustisk "Theodorakis"-gitarspill og de melankolske tankene løper av gårde. Det er nok det han ønsker og oppnå også. Stemningsfullt og vakkert. Savner kanskje et mer markant refreng, men bevares.
Terningkast: 5
Last To Die
Ikke så glad i strykerne innledningsvis og utover i låta (burde heller vært gitar), men når det sparker av gårde blir dette bra. Det er først og fremst den svevende "up-tempo" rytmen som bærer denne låta; sammen med er refreng som er helt typisk Bruce. Sitter allikevel med en følelse av at denne låta kunne vært enda bedre; med et par små justeringer. "Tom Jones-strykerne" kler ikke Bruce helt. Men, bevares - en fin låt.
Terningkast: 4 (med stigningspotensiale til 5)
Long Walk Home
Tradisjonelt lavmælt Bruce som bygger seg opp, med fine moll-overganger. Litt sånn "My Hometown" og "Born In The USA"-sound som ikke jeg er så glad i; men en ok låt - ikke mer. Har liksom hørt det før. Gitarsoloen drar opp, litt "sur og deilig" - og saxofonen er med her også gitt. Allikevel, denne sangen minner litt om "fyllmasse" - men det trenger jo slett ikke bety dårlig av denne mannen. Men, mon tro om han ikke hadde hatt bedre sanger i ermet på bakrommet som heller burde kommet med på platen?
Terningkast: 4 (noe svak)
Devil's Arcade
En helt spesiell intro gir spenning rundt hva som vil komme; er det ballade eller en rocker i startgropen? Celloen (fiolinen?) som kommer gir bud om at dette er en lavmælt ballade, og det er det jo - selv om det bygger seg opp. Og; det trenger plata nå; det er mange standard rockere. Fine harmonier og "overganger" her også, og det er stilig med den "truende" elgitaren som hele tiden ligger i bakgrunnen. Er - som før sagt - ikke så glad i de strykerarrangementene som kommer utover i låta, men det funker jo. Aldri hørt Bruce slik før; derfor et friskt pust på plata. En sang som får tankene og minnene på gli… Oppbyggingen på slutten er stor. Denne sangen stiger og STIGER… Meget bra, en av de beste på plata!
Terningkast: 5 (sterk)
Terry's Song
Trubadur-Bruce i "Nebraska-land"; og det trengte også plata - en slik sang. Munnspillet er Dylansk, og dette er en typisk låt for å avslutte ei plate - man roer liksom ned og oppsummerer. Grei låt, uten at den tar voldsomt av, men det er nok heller ikke meningen. Her er budskapet i teksten og helheten i albumet helt klart viktigere enn melodien. Kan styre meg for Pattys "bræking" i bakgrunnen.
Terningkast: 4
ALL IN ALL:
Bruce Springsteen - MAGIC (The album)
Terningkast : 5 (verken sterk el. svak)
Begrunnelse:
Ikke så mye å ta Bruce på her. Mange sterke og tradisjonelle rockere, med klare linjer til 70-tall og den virkelige "storhetstiden". Savner kanskje innertierne, det er mer jevnheten som preger plata. Kunne også kanskje vært litt mer variert; med noen mer lavmælte ballader el. andre "vrier" innmellom, det blir mange standard, tunge rockere; MEN - ingen lager jo den slags bedre enn Bruce, så da holder det jo i massevis…
