I 1973 fortalte Bruce Springsteen en historie som har fulgt meg helt siden jeg hørte den første gang. Incident on 57th Street introduserte oss for Spanish Johnny og Puerto Rican Jane - to unge mennesker som prøvde å holde fast i kjærlighet og håp midt i en verden som ofte var alt annet enn enkel.
Spanish Johnny og Puerto Rican Jane
Teksten skildrer kjærlighetshistorier som utspiller seg i storbyens slumområder, med karakterer som Johnny og Jane – to sjeler som søker kjærlighet og en slags (forgjeves) ære i en verden preget av fattigdom, fortvilelse og underverdenens harde realiteter.
Kvinnene er flyktige og utilnærmelige, og hjerter har liten verdi sammenlignet med bakgatenes brutale spill.
Drømmen om en lysere fremtid viser seg å være en illusjon – disse Romeo og Julie fra slummen søker bare kjærlighet for én natt, uten håp om eventyrromantikk eller en lykkelig slutt.
Johnny, den rastløse drømmeren som alltid havnet på feil side av natta.
Jane, hun som så noe godt i ham når ingen andre gjorde det.
Sammen ble de et bilde på alle som står midt mellom det livet de har, og det livet de lengter etter.
Og så slutter sangen.
Brått, uten svar, og uten å fortelle oss hva som skjedde etter den natten.
Hvordan gikk det med Spanish Johnny og Puerto Rican Jane?
Jeg har alltid lurt på hvordan det egentlig gikk med dem.
Om Johnny noen gang kom tilbake.
Om Jane sto der og ventet.
Om de fant en vei videre sammen, eller om livet dro dem i hver sin retning.
Det er noe med den historien som aldri helt slipper taket - den blir værende, som et ekko fra en sang man aldri glemmer.
Samtidig er "Incident on 57th Street" en del av noe større.
Springsteen skapte en slags kvadrilogi, et lite epos, som også inkluderer "New York City Serenade", "Kitty’s Back" og "Jungleland".
Fire låter som til sammen skildrer livene til de unge og rastløse i storbyens skygger: drømmere, tapere, elskere, løgnere, helter og antihelter.
Johnny og Jane er bare to av dem, men historien deres er kanskje den mest menneskelige av alle.
Klarer Johnny å løsrive seg fra storbyens skygger?
I "Rendezvous on 57th Street" har jeg prøvd å bygge videre på den historien, og fortelle hva som kunne ha skjedd med Johnny og Jane.
Det er en fiktiv fortsettelse - ikke for å endre Springsteens original, men for å gi dem et nytt kapittel.
Et lite forsøk på å forestille seg hvordan livet kunne sett ut hvis de fikk en sjanse til.
Hvis Johnny faktisk kom tilbake.
Hvis Jane fortsatt sto der.
Hvis to slitne sjeler fant mot til å prøve igjen.
For noen historier tar aldri slutt.
De bare venter på å bli fortalt en gang til.
