Møte med Little Steven.
Av Andreas Thoen


Helt siden jeg fikk bekreftelse fra billettservice på at billettene til Bruce var sikret, gledet jeg meg enormt til 9 juni. Jeg bestemte lenge på forhånd at det var best og reise dagen før konserten.

Mandag ettermiddag den 8. juni satt jeg og leste Bergensavisen på internett og sjekket de nyeste oppdateringene om Bruce og E Street Band. Helt tilfeldig så jeg denne artikkelen hvor det stod at du kunne vinne ett møte med Little Steven. Fristen for å delta i konkurransen var gått ut, men jeg fikk se at han skulle være med Cocktail Slippers på Garage. Jeg tenkte at det ville være verdt å ta turen opp till Garage den kvelden.

Toget var framme i Bergen litt over halv elleve og jeg var rask fremme ved hotellet og sjekket inn. Rundt elleve satte jeg kursen mot Garage. Selvfølgelig prøvde jeg å komme meg inn, men det var 20-års grense så jeg måtte snu i døra. Jeg ventet utenfor i en halv time og skulle akkurat til å gå, for det så ikke ut som om jeg skulle få muligheten til å treffe han i kveld. Men så gikk jeg mot en av sidedørene på Garage for å se om det var mulig å komme seg inn der, og da kom det ut to bekjente av Little Steven. Jeg kom i snakk med den ene og han og fortalte hvorfor jeg var der og hvor inderlig jeg ville møte Little Steven. Han virket ikke interessert i å ta meg med inn. Men etter en liten stund fikk jeg ham til å ta autografboka mi og så sa han at jeg måtte vente ute. Etter 20 minutter kommer han ut igjen med autografen fra Little Steven. Han gav meg autografen og jeg takket så mye. Jeg trodde han skulle gå, men der tok jeg feil. Han sa til meg at jeg skulle få lov til å møte ham. Hele meg begynte og skjelve.

Hilsen fra Little Steven

Foto: Andreas Thoen

Jeg fulgte etter ham inn og så ett skilt hvor det stod ”Backstage”. Rundt hjørnet var det en trapp. Aldri har en trapp virket så lang! Jeg tenkte hele tiden på hva jeg skulle si til ham. I enden av trappa spurte han om jeg var klar. Selvfølgelig var jeg klar, eller var jeg egentlig det? Døra gikk opp og det første jeg fikk se var ryggen til en mann som gikk med ett lilla tørkle på hodet. Jeg begynte nesten og le litt for han hadde et humoristisk antrekk. Dette lilla tørkle som sagt, leopardlignende jakke og pilotbriller. Ganske kul stil egentlig, men litt morsomt også.