Min Springsteen historie
Av Rune (Badlandso)

Høsten 2007 ble jeg intervjuet av ABC Nyheter angående mitt "forhold" til Bruce Springsteen og hans musikk.
Her forteller jeg hva det var som fikk meg til å like denne artisten og hva det er som gjør han så stor i mine øyne.

Artikkelen kan leses i sin helhet her.
I denne artikkelen kan dere også lese om, to av mine gode venner, Jan Roar og Jorunn (som dere kjenner fra forumet) sine tanker om the boss.

------------------------------------------------------------------------------

1. Hvorfor Springsteen?
I 1983 var jeg en ung gutt på 10 år som ikke hadde noen spesiell interesse for musikk, som de fleste i den alderen. På den tiden var det langrenn og fotball som var det store.
Men tidlig på sommeren dette året hørte jeg noe på radioen som skulle forandre min interesse for musikk for alltid. Ut fra høytaleren kom det musikk som jeg ikke hadde hørt maken til - noen sinne. Jeg stoppet opp og lyttet med stor innlevelse. For en artist og for en låt! Når sangen var ferdig fikk jeg med meg at artisten het noe med Bruce og sangen het noe med ”River”.
Når jeg så senere den sommeren dro til Sørlandet med familien, oppdaget jeg en kassett med Bruce Springsteen i en liten plate-butikk. Den het ”Born To Run” og bak på coveret fant jeg en låt som jeg var sikker på var den jeg lette etter. Den het ”Meeting Across The River”. Etter å ha hørt gjennom platen var jeg helt i hundre og alle i min nærmeste krets måtte tåle mye Springsteen spilling denne sommeren. Selv om ”meeting Across The River” ikke var den sangen jeg hadde hørt på radio tidligere den sommeren, så hadde en helt ny verden åpnet seg for meg. Jeg var helt solgt. Aldri hadde jeg hørt musikk som det her ble spilt: Så rått, så genialt og så fantastisk.
Etter denne musikkopplevelsen var det bare å begynne og spare ukepenger til nye Springsteen kjøp. Det tok ikke lang tid før jeg hadde ”The River” på gutterommet. Der var låten jeg hadde lett etter. Men før jeg kom til siste sang på side a på kassetten, så hadde jeg et langt opphold på spor nummer 2, ”Sherry Darling”. Den traff meg midt i hjertet. For en rockelåt. Da jeg endelig klarte å spille kassetten videre etter denne låten, ble jeg mer og mer fasinert.
Det er vanskelig å beskrive, men det er noe med Springsteen som jeg ikke finner hos andre artister. Kanskje er det ektheten og ærligheten i musikken hans eller liveopptredenene som er helt i egen klasse som utgjør den store forskjellen.
 
2. Tre beste album med begrunnelse
Dette er et vanskelig spørsmål siden det kan variere fra tid til tid. Men de tre jeg nevner her vil alltid stå høyt i kurs. De har jeg levd med så lenge at de nesten er inngrodd i meg.

The River.
På denne dobbeltplaten fra 1980 finner man nesten alt man vil ha av musikk. Her har man drivende rock som ”Crush On You” og ”Cadillac Ranch”. Svingende pop som “Hungry Heart” og “Sherry Darling”. Rolige ballader som “The Price You Pay” og “Independence Day”. 
The E Street Band låter som de gjør live, så elegant og samspilt. Hver deltager i bandet har sin fremtredene rolle i sangene og man kan plutselig oppdage nye frekvenser man ikke har lagt merke til tidligere. 

Darkness On The Edge Of Town (1978).
Det er noe med den råheten man finner her som gjør denne platen helt spesiell. Både gitarsoloene og stemmen til Bruce låter kraftigere og mer hissig enn tidligere. Låtene som er på denne platen passer så godt til den energiske stemmen som Bruce har.  På denne tiden hadde Bruce og The E Street Band oppnådd heltestatus som live band. Det var vel ingen på den tiden, eller senere, som hadde et så forrykende live show. Noe av denne energien klarte de å bringe med på platen.
Etter min mening finnes det ingen svake spor på denne platen som var oppfølgeren til suksess-platen ”Born To Run”. Sanger som bør fremheves her er ”Badlands”, ”Racing In The Street”, The Promised Land”, ”Factory” og tittelsporet.

Tunnel Of Love (1987)
Mens de to forrige platene viser Bruce fra sin mer rocka sida, er ”Tunne Of Love” en mer rolig plate. Etter mega suksessen med ”Born In The USA” så var det en mer dempet og rolig Springsteen som møtte oss på denne platen. Tekstene er mer preget av alvor og ansvar. Melodiene er roligere og mer tilrettelagt temaene som sangene omhandler. Selv om dette er en annen side av Springsteen enn det vi har vær vant til tidligere, så behersker han dette helt utrolig bra.
Sangene er så gjennomført gode. Spesielt sangen ”Tougher Than The Rest” har en stor plass i mitt forhold til Springsteen. Det er en av de vakreste låtene Bruce Springsteen har laget.
Også her syntes jeg det ikke er noen dødpunkter. 

3. Dårligste album med begrunnelse
Å trekke frem det dårligste albumet er ikke lett.
Når det gjelder studio platene så klarer jeg ikke å plukke ut et som er dårligere enn andre. Det kan være fordi jeg syntes at alle plater har noe bra med seg og dette gjør at jeg ikke kan klare å definere en som dårligere enn andre.
Men skal jeg trekke frem et jeg hører mindre på enn andre så må det være en live-plate. Det er ”In Concert / MTV plugged”. Denne ble utgitt i 1993 og er en MTV produksjon. Dette skulle opprinnelig ha vært en Unplugged konsert, men Bruce hadde med seg ”The Other Band” som var med og turnerte på ”Human Touch og Lucky Town” turneen.
Jeg syntes fremførelsen av låtene virker litt uinspirert og tamt. Kanskje kan det være på grunn av mangelen på ”The E Street Band”. Men uansett, så er dette en plate jeg ikke verdsetter så høyt.
 
4. Topp 10 låter.
Dette er også nesten helt umulig siden dette varierer så mye fra uke til uke og fra sinns stemning man er i. Men de jeg nevner her vil alltid ha en sterk plassering hos meg.
- Tougher Than The Rest
- The River
- Born To Run
- Incident on 57th Street
- Badlands
- Sherry Darling
- Thunder Road
- Sandy
- If I Should Fall Behind
- Youngstown
 
5. Beste Springsteen-cover
Jersey Girl.
Dette må vel være den ultimate Springsteen sangen som ikke er en Springsteen sang. Både oppbygningen av sangen og historien som utspiller seg i bakgården til Springsteen er som hentet fra Springsteen selv.
Versjonen fra live boksen er bare helt utrolig. Den starter så enkelt og naken. Stemmen til Bruce passer helt perfekt til denne litt triste låten. Og ikke minst, hør på reaksjonen til publikum når han synger ” Across the river to the Jersey side”. Skikkelig gåsehud faktor!
Så all ære til Tom Waits som har laget denne briljante sangen. 

6. Noen ord om Magic. Karakter fra 1-10, 10=best
Etter å ha hørt platen et utallig ganger siden jeg først hørte den, må jeg si at dette er noe av det beste Bruce har gjort på lang tid. Vi må helt tilbake til 70 og 80 tallet for å oppleve samme gnisten i låtene. Og her ligger mye av essensen i platen. Tilbake er noe av den ektheten som gjorde Springsteen til den han er i dag. Mange av åtene kunne fint ha vært plassert i mesterverkene som ”Darkness On The Edge Of Town”, ”The River”, ”Born In The USA” og ”Tunnel Of Love”.
Bandet er som alltid velspilt og det er en glede å høre Clarence med saksofonen igjen og ikke minst trommene til Max.

Noen av låtene som jeg kan fremheve er:

- Girls In Their Summer Clothes
Fantastisk flott melodi og vokal av Bruce. Har lest at noen synes denne minner litt om "County Fair" og det er nok noe i det.

-Long Walk Home.
Denne kan lett bli en favoritt. Fantastisk!
Flott, rolig melodi. Har forskjellig faser i låten som jeg liker så godt med sangene til Bruce.

- Gypsy Biker. Denne starter veldig rolig, men bygger seg voldsomt opp etter første verset. Heftige gitar soloer.

- Living In The Future
Herlig låt fra "80-tallet".
Saftig rock/pop låt ala "hungry heart" og "Cover Me".

- Magic.
Rolig ballade med mye flott instrumentale øyeblikk. Heftig "ekko" effekt av Springsteens ”double-track” vokal.

- I'll Work For Your Love.
For en piano intro! Minner om 70 tallets storhetsperiode, før den sparker i gang. Fantastisk låt.

Platen inneholder også en bonus sang. En hyllest til Terry Magovern som døde 30 juli. Sangen heter "Terry's Song". Dette er en akkustisk låt som fint kunne ha vært plassert i kategorien ”Ghost Of Tom Joad” sangene.
Dette er en plate som vokser seg bedre og bedre etter hvert som man hører på den. Og det er etter min mening et tegn på god kvalitet.
Skal jeg rangere platen så vil den havne høyt oppe blant Bruce sine plater. Jeg tror jeg vil gi den en karakter 8, en sterk åtter.

7. Favorittøyeblikk (beste minne) med tanke på Springsteen (hva som helst)
Det må være 27. juli 1988 da Bruce og bandet gjestet Oslo for første gang (de var i Drammen i 1981). Forventningene var enorme og Norges største avis VG, kjørte sidevis med reportasjer i ukene før konserten. Aldri har det vel vært skrivet mer om en rockebegivenhet i Norge. Og der var jeg!
Jeg og en annen Springsteen fan (Guro fra forumet her på siden) ble kjørt til Valle Hovin natten før konserten. Der var det allerede lang kø for å komme lengst frem mot scenen. Det var en helt annen kø kultur den gangen enn det er i dag da vi har nummer og registrering.
Den gang stod man i kø og ble sliten. Enkelt og greit. Og da man slapp inn på Valle Hovin timer før konserten startet begynte jobben med å holde posisjonen og ikke minst å holde seg på beina. For maken til press har jeg aldri opplevd. Folk bak ville frem og kjempet med allle de krefter de hadde. Dette medførte at man nesten var utslitt før konserten begynte. Og ikke ble det noe bedre da konserten begynte. Nye fire timer med knall hard jobbing mot presset bakfra. Men det var verdt det!
Den følelsen som bølget gjennom meg da bandmedlemmene entret scenen en etter en, var helt ubeskrivelig. Nest sist ut på scenen kom Clarence Clemons og brølet blant publikum nådde nye høyder. Men det var da Bruce selv entret scenen at jeg forstod at dette kom til å bli et minne for livet. For maken til brøl har jeg aldri hørt maken til. Selv når åpningslåten ”Tunnel Of Love” ble spilt var det nesten ikke mulig å høre stemmen til Bruce. Den ble overdøvet av publikum som sang. Helt utrolig…

8. Favoritt i E Street Band
Jeg må vel nesten si Clarence Clemonce. Det er noe med denne er enorme karen som man ikke kan motstå. Den utstrålingen han utøver når han står på scenen og drar frem den ene soloen etter den andre er bare en konge verdig. Og publikum elsker det.
Han har jo i tillegg vært der hele tiden og det verserer mange flotte historier om hvordan han og Bruce møttes for første gang som gjør mystikken litt større.
Clarence tilfører også musikken en helt annen dimensjon med saksofonspillet sitt. Saksofonlyden er litt av kjennetegnet til musikken til Bruce Springsteen. Mange av låtene ville ikke ha vært det samme uten dette.
 
~Rune - november 2007